Den 12. mai arrangeres German-Norwegian Industry Forum i Düsseldorf med fremtredende representanter fra norsk og tysk industri og næringsliv. Industrien i begge land står foran store omveltninger dersom målet om klimanøytralitet i Europa innen 2050 skal nås. I denne artikkelen snakker vi med et knippe eksperter om teknologier og løsninger som er nødvendige i dette skiftet.
Investeringsbeslutninger og innovasjonsprosesser i industrien tar lang tid, og derfor er det viktig at det allerede i dag planlegges for hvordan slike løsninger kan innfases frem mot 2050. Det er behov for rammebetingelser og infrastruktur som kan legge til rette for investeringer og industrialisering av klimavennlige teknologier. Norsk og tysk industri er med her i samme båt med sine betydelige industrimiljø, og begge land kan spille en nøkkelrolle som bidragsytere til Europas grønne omstilling. I begge land er det i høst kommet nye regjeringer som lener seg mot sentrum-venstre. Begge regjeringene betoner den europeiske dimensjonen for å klare å nå klimamålene. Våren 2022, med Russlands invasjon av Ukraina som bakteppe, har vist betydningen av et forsterket norsk-tysk energi- og industripartnerskap. Dette ble stadfestet under statsminister Jonas Gahr Støres besøk i Berlin i februar og visekansler Dr. Robert Habecks besøk i Oslo i mars. Et slikt partnerskap må konkretiseres gjennom tett samarbeid mellom norske og tyske bedrifter. Vi har derfor spurt et knippe av deltakerne på Norsk-tysk industriforum om hvilken rolle de som teknologi- og industribedrifter kan spille i et slikt partnerskap.
Behov for store investeringer i lav- og nullutslippshydrogen for industriell anvendelse
Hydrogen er et sentralt element i EUs Green Deal og anses som avgjørende for at europeisk industri skal kunne redusere og i siste instans eliminere utslipp fra industrielle prosesser. Ifølge EU vil hydrogen fra elektrolyse i 2050 kunne bidra med 160 TWh til høytemperatur varme til industrielle formål, og ytterligere 140 TWh kan erstatte kull i stålproduksjon. 120 TWh hydrogen kombinert med fanget karbon eller karbon fra biomasse kan også produsere syntetiske råstoff til 40 millioner tonn kjemikalier. Behovet for skalering av industrielle hydrogenapplikasjoner kommer også tydelig frem i de tyske og norske hydrogenstrategiene, som ble publisert i 2020.
Et av selskapene som ønsker å ta en ledende posisjon i dette markedet, er det norske energiselskapet Equinor. I oktober 2021 annonserte selskapet en storstilt investeringsplan for grønn industri. Grete Tveit, Senior Vice President Low Carbon Solutions, deler sine tanker om hvilken del hydrogen har i deres investeringsplan.
− Equinor trapper betydelig opp sine kapitalinvesteringer innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Ved slutten av tiåret vil 50 % av Equinors årlige kapitalinvesteringer være innenfor fornybar energi og lavkarbonløsninger. Forutsatt at det årlige investeringsnivået til Equinor fortsetter på rundt 100 milliarder NOK vil dette bety 50 milliarder NOK per år innen 2030 og et årlig gjennomsnitt på rundt 35 milliarder NOK dette tiåret. Dette med forbehold om investeringsmuligheter i vår prosjektpipeline. Innenfor fornybar og lavkarbon-området vil Equinors investeringer hovedsakelig være innen havvind, karbonfangst og -lagring samt grønt og blått hydrogen. Investeringsfordelingen vil bli bestemt av utviklingen i mulighetssettet.
De siste årene har vært preget av sterke diskusjoner om hydrogenets farge. I mai er det ventet at EU kommer med sin definisjon på hva som skal regnes som fornybart hydrogen, samt hvilken rolle konvensjonell gass vil kunne få. Equinor er aktive både innen grønt og blått hydrogen. Grete Tveit forteller hvorfor:
− Equinor tror hydrogen blir viktig i det grønne skiftet. Vi er også overbevist om at det haster å redusere 800 millioner tonn årlige globale utslipp fra grått hydrogen med lavkarbons- eller fornybarbasert hydrogen. For å oppnå en fullstendig overgang fra grå hydrogen og for at lav- og nullutslipps hydrogen skal kunne dekke mellom 10 og 15 prosent av primærenergibehovet, behøver verden lavkarbon-hydrogen fra dekarbonisert naturgass som tillegg til fornybarbasert hydrogen.
Videre forteller hun:
− Det er stor etterspørsel etter fornybar energi og denne bør først og fremst bli brukt til direkte elektrifisering. Ettersom mer fornybar strøm blir tilgjengelig og kostnadene for grønt hydrogen reduseres, forventer vi at grønt hydrogen vil bli den dominerende formen for hydrogen – blått hydrogen behøves imidlertid for å kickstarte og oppskalere hydrogenøkonomien, ved å støtte og legge til rette for innfasing av økte mengder fornybarbasert hydrogen.
Det er ikke bare de store energi- og industriselskapene som er i gang med overgangen til en hydrogenøkonomi. Norge er også i ferd med å etablere et økosystem av innovative nye selskaper som leverer klimavennlige teknologiløsninger for industriell anvendelse av lav- og nullutslippshydrogen. ZEG Power er et slikt nytt, norsk teknologiselskap som leverer løsninger for klimavennlig hydrogenproduksjon fra gass med integrert karbonfangst. På spørsmål om hva som er nøkkelen til suksess for at ZEG skal lykkes som et hydrogenselskap, forteller Kathrine Ryengen, CCO i ZEG:
– For det første er industriområder med tilgang til naturgass og elektrisitet kritisk. Fortrinnsvis bør de også ha tilgang til CO2-lagring, eller mulighet for CO2-transport og -lagring, samt tilgang til annen nøkkelinfrastruktur som CO2-likvifaksjon, hydrogenkompresjon og/eller -likvifaksjon, og muligheter for tilkobling til infrastruktur. Det andre er kunden. Det må være mulighet for hydrogeneksport eller lokalt marked for hydrogenbruk. Kunder og partnere er nøkkelen til å skalere opp og distribuere teknologien globalt. Med ny teknologi i et til dels nytt marked må risikokapital være tilgjengelig. Til slutt må vi selvfølgelig bygge en førsteklasses organisasjon.
Hydrogen hubs som tilrettelegger for ny og klimavennlig industri
ZEG Power sin teknologi skal tas i bruk i CCB Energy Park på Kollsnes i Øygarden, ca. en times kjøring fra Bergen på den norske vestkysten. Strategien til CCB Energy Park er å legge til rette for etablering av ny og klimavennlig industri. CCB Energy ønsker å tiltrekke seg selskaper som kan bidra i det grønne skiftet, men som også kan oppnå synergier mellom hverandre. Hydrogen er en av disse industriene, det er dessuten også biomasse, karbonfangst og CCU. Ifølge Ronny Haufe, CEO i CCB Energy og H2 Production, er det store muligheter for videreutvikling av energiparken med nye industrietableringer i dette skjæringspunktet:
− Vi har muligens Europas mest strategiske plassering for klimavennlig hydrogenproduksjon, med tilgang til areal rett ved Northern Lights sitt felt for undersjøisk CO2-lagring. Vi har tilgang til ren naturgass, med lavt metanutslipp samt relativt gunstig strøm. Vi har også gode distribusjonsmuligheter både til lands og til havs, samt tilgang til distribusjonssentre langs den norske kysten gjennom våre eierskap i andre selskaper.
På tross av et svært godt utgangspunkt og muligheter for videreutvikling av energiparken som industrilokasjon, er det også utfordringer knyttet til et grønt industrielt skifte. Ronny Haufe forteller om hvilke utfordringer de står overfor:
− For det første er verdikjeden og markedet ikke modent – vi trenger first movers. Dernest må den viktigste infrastrukturen på plass, både for det lokale markedet og for eksport av hydrogen ut av Norge. I Norge er også de offentlige støtteprogrammene i overkant fokusert på teknologi og innovasjon, mens støtten til utbygging av infrastruktur for en helhetlig verdikjede mangler tilsvarende støtte. I tillegg kan det bli en utfordring å skaffe nok elektrisitet til energiparken og alle tilknyttede interessenter.
Potensialet for synergier mellom industrier gir også muligheter for nye måter å anvende både ny og gammel prosessteknologi på nye måter. Linde har satt seg som mål å redusere sine egne klimagassutslipp med 35 prosent mellom 2021 og 2035. Mer enn 1/3 av utviklingsbudsjettet og mer enn 1 milliard dollar blir investert i å utvikle og forbedre dekarboniseringsløsninger. Roland Thalhammer, Senior Project Manager Sales Linde Engineering, forteller om hva de kan bidra med i utviklingen av klimavennlig industri:
– Med sin portefølje av produkter og ingeniørløsninger tilbyr Linde et veldig bredt spekter for hydrogenøkonomien. Fra bygg, prosjektering og drift av grønn og blå syntesegass-, hydrogen-, metanol- og ammoniakkanlegg, fra elektrolysører til CO2-fjerning ved bruk av røykgasskrubbere eller adsorptive prosesser for dekarbonisering av industrianlegg til flytende hydrogen og fyllestasjoner. I tillegg tilbyr Linde en rekke prosesser for hydrogenseparasjon/-rensing. Med sine teknologier tilbyr Linde en rekke løsninger for bærekraftig CO2-håndtering for å redusere klimagassutslipp. Dette inkluderer kontinuerlig forbedring av industrielle prosesser med høyere effektivitet, elektrifisering av prosesser, produksjon, prosessering og transport av hydrogen samt separering og prosessering av CO2.
På spørsmål om hvilke områder norsk-tysk industrisamarbeid kan bidra til raskere utvikling av verdikjeder for hydrogen og CO2, svarer Roland Thalhammer:
− Norge tilbyr en høyt utviklet industri- og råvaresektor med etablerte og innovative bedrifter. Regenerativ kraftproduksjon og muligheter for binding av CO2 er store fordeler med Norges geografiske beliggenhet. Med ledende industrielle brukere og et stort forbrukermarked gir Tyskland gode muligheter for anvendelse og investering i bærekraftige produkter. Norge tilbyr svært gode forhold for produksjon av grønt og blått hydrogen og ammoniakk. Tyskland har sterke selskaper og tekniske løsninger for dette, samt et stort marked.
Ingen CO2-håndtering, ingen netto null
Selv med utstrakt innfasing av hydrogen i europeisk industri, vil det mot 2050 likevel eksistere industrielle prosessutslipp som ikke kan elimineres ved å erstatte fossile med fornybare innsatsfaktorer. EUs mål om klimanøytralitet innebærer antakelig fangst av mellom 200 millioner tonn og 500 millioner tonn CO2 innen 2050. CO2en kan deretter benyttes til produksjon av syntetiske drivstoff, plast, gummi, kjemikalier og andre materialer som behøver CO2 som råstoff selv etter at en fullverdig og velfungerende sirkulærøkonomi har minimert det økologiske fotavtrykket ved produktets endte levetid. Fanget CO2 kan også bli lagret permanent i geologiske formasjoner eller i nye, langtlevende produkter og derigjennom bidra til opp mot 200 millioner tonn industrielle CO2-fjerning (carbon removals) innen 2050.
Norge har på sin side gått i bresjen for å etablere en fullskala infrastruktur for CO2-fangst, -transport og -lagring med sitt langskip-prosjekt og Northern Lights. Disse to prosjektene etablerer en fullverdig verdikjede for CO2 fra fangst til transport og lagring i Nordsjøen. En av partnerne i Langskip-prosjektet er Heidelberg Zement, som gjennom sitt norske datterselskap Norcem skal gjennomføre karbonfangst på sitt sementanlegg i Brevik.
− Et av de aller viktigste målene ved å etablere Langskip er å vise at det er mulig å etablere en fangst- og lagringsløsning i industrien: CCS er et realistisk alternativ! Hvis Brevik-prosjektet gjennomføres i henhold til tid og plan, vil det være det beste argumentet for å gjennomføre flere prosjekter. Kostnadene vil etter hvert reduseres som følge av konkurransen når flere alternativer foreligger, og jeg er sikker på at industrien vil finne gode løsninger som bidrar til dette både i Skandinavia, Tyskland og i resten av Europa, forklarer Per Brevik, Director Alt. Fuels i Heidelberg Zement.
På spørsmål om hva som er de viktigste rammebetingelsene for sementindustrien, svarer Brevik:
− For at sementindustrien skal spille en viktig rolle i Norge, Tyskland og Europa, er det avgjørende at rammene ikke utformes slik at vi blir utkonkurrert av leveranser fra land med lavere krav enn de vi møter. Våre produkter er svært viktige for å utvikle et bærekraftig samfunn. Fokus på lavkarbonprodukter er viktig, og vi må ikke risikere at industriens produkter utkonkurreres på grunn av rammebetingelsene. Prinsipielt er vi for fri handel, men det må utvikles mekanismer som hensyntar nettopp disse forholdene. Uten å ta stilling direkte, så er dette noe av formålet med EUs forslag om en “Carbon Border Adjustment Mechanism” (CBAM).
Videre forteller han:
− Den største utfordringen fremover vil være å finne gode løsninger for lagring. Northern Lights etablerer en infrastruktur, og det etableres flere konkurrerende løsninger. Det er viktig for å holde kostandene på et forsvarlig nivå. I tillegg må en utvikle løsninger for å transportere den fangede CO2-en til lagringsløsningene. Her kan en se for seg flere muligheter, men dette vil være et kritisk element for å få til gode, bærekraftige løsninger.
Norge har beholdt den globale ledertrøyen innen CCS-teknologi helt siden Sleipner ble det første norske petroleumsfeltet med varig CO2-lagring i 1996. Basert på erfaringene fra CCS på norsk kontinentalsokkel ble Aker Carbon Capture stiftet som et pure-play karbonfangstselskap i 2020. Selskapet investerer årlig mer enn 10 millioner euro i forskning og videreutvikling av sine produkter og tjenester. Selskapets „Carbon Capture as a Service“-tjeneste tilbyr ikke bare karbonfangst for selskaper med middels til store utslipp, men dekker hele verdikjeden fra fangst til flytendegjøring og transport til permanent lagring basert på en per tonn-modell. Tett samarbeid med transport og lagringstilbydere som Northern Lights, Dan Unity / Carbfix, Greensands og hoegh Altera skal bidra til at det blir lettere for kunden å igangsette karbonfangst.
På spørsmål om hvilke anvendelsesområder som er viktigst nå i markedets oppstartsfase, svarer Jon Christopher Knudsen, Chief Commercial Officer:
− Med sin lange tilstedeværelse mot industrier som sement og avfall til energi har Aker Carbon Capture sett betydelig interesse fra disse segmentene. Ved å bygge sterke prosjektporteføljer, som å levere det første karbonfangstanlegget for HeidelbergCement NORCEM i Brevik i Norge, front-end engineering-prosjektet for BP som jobber med Siemens Energy med fangst fra storskala gassturbiner i Net Zero Teeside-prosjektet, og implementering av den modulære Just Catch-teknologien for avfallsforbrenningsanlegget Twence i Nederland, fortsetter Aker Carbon Capture å utvide sin portefølje av prosjekter og industrier. I løpet av det siste året har testing og markedstilnærming blitt utvidet til å dekke produksjon av blått hydrogen samt fangst av CO2 fra prosessindustrien. I sistnevnte tilfelle planlegger Aker Carbon Capture en storskalatest på anlegget i Mo i Rana for den store industriaktøren Elkem senere i år. Mens det store “Big Catch”-tilbudet dekker store utslipp, er “Carbon Capture as a Service“-tilbudet rettet mot de som har noen hundre tusen tonn CO2 per år eller ønsker å starte i middels skala. Bruk av den modulære Just Catch-teknologien sammen med en innovativ kommersiell modell basert på å betale per tonn Co2, reduserer barrierene for utsendere for å komme i gang, samt sorterer ut kompleksiteten i hele verdikjeden.
På spørsmål om hvilken rolle karbonfangst kan spille for Tyskland og tysk industri, fortsetter Jon Christopher Knudsen:
− Ettersom energisikkerhet blir enda viktigere nå, åpner markedet seg for rask avkarbonisering. Vårt globale partnerskap med Siemens Energy innen gasskraftproduksjon utvikler seg enda raskere, men vi ser også at store industribedrifter nå undersøker hvordan kombinasjonen av blåhydrogenproduksjon og CO2-håndtering i store tyske sentre kan fremskynde implementeringen. En nøkkelfaktor her vil være investeringer i rørledninger som de vi har planlagt i Nederland og Belgia, med forbindelser til Tyskland.
Etter debattene om CCS som en løsning for Tysklands kullkraftanlegg på tidlig 2000-tall har det lenge vært sterk motstand mot tysk CO2-lagring. Mye av motstanden bunner i en frykt for at CO2 kan sive ut i mindre eller større mengder og gi varige skader både på det økologiske systemet og klima. Hvordan sikrer man at lekkasje ikke finner sted? Og hva gjør man når lekkasjen først har funnet sted, hvordan sikrer man et godt system for å minimere skader? Vi spurte Grete Tveit fra Equinor.
− I løpet av de siste 25 årene har vi lagret mer enn 26 millioner tonn CO2 på en sikker måte i spesialiserte lagringsreservoarer mellom 1000 og 2000 meter under havbunnen i Nordsjøen og Barentshavet. Lagringsreservoarene blir nøye utvalgt, og det er et ufravikelig krav at alle disse har en ugjennomtrengelig takbergart umiddelbart over lagringsreservoaret, det vil si at den fungerer som et lokk eller et segl som gjør det umulig for CO2-en å sive gjennom. Ytterligere tusen meter med flere sedimentære bergarter og sandlag over takbergarten fungerer som en videre barriere mot sivninger og lekkasjer. Seismisk overvåkning av reservoaret viser oss den nøyaktige plasseringen av den injiserte CO2-en, og så langt har ingen lekkasjer blitt registrert fra våre reservoarer. Vi overvåker også trykket i hvert enkelt reservoar, noe som er et verktøy for å forsikre seg om at reservoaret forholder seg som forventet. Hvis trykket øker over en viss terskelverdi kan vi stoppe injiseringen og flytte injiseringen til et annet reservoar. Våre lagringsoperasjoner blir gjennomført i samsvar med nasjonale regler og EU-forordninger, og vi deler lagrings- og overvåkningsdata med forskningsmiljøer for å sikre at “best practice”-eksempler for lagringssikkerhet blir delt. Oljedirektoratet er ansvarlig myndighet for ressursforvaltningen på den norske kontinentalsokkelen, og oppgaven innebærer ansvar for å føre tilsyn på integriteten og sikkerheten ved CO2-lagre. Nylig innledet Oljedirektoratet en ny runde med lisenser for CO2-lagre, og man regner med utstedelse av lisenser senere i år.
Norsk-tysk industripartnerskap
Disse signalene og de uttalte ønskene fra regjeringer i begge land medfører en rekke spørsmål – det er disse som vil tas opp på German-Norwegian Industry Forum i mai: Hva kan et industripartnerskap innebære? Hvilke industrielle partnerskap mellom Norge og Tyskland kan bidra til å oppnå en raskere skalering av klimavennlige teknologier for industrien? Og hva er konsekvensene for europeisk industri om det ikke settes i gang tiltak allerede i dag?
Mer informasjon og påmelding finner du her.