Zerokonferansen er Norges viktigste møteplass for klimaledere og samler både næringsliv og politikk til diskusjon om klima – og energiomstilling. Det er en viktig arena for diskusjon om klima- og energiomstillingen. Blant temaene på årets konferanse (november 2023) var behovet for hensiktsmessige virkemidler for utslippskutt i industrien. Handelskammerets Hanne Marit Grønning Strand holdt i den anledning et innlegg om Tysklands innføring av tosidige differansekontrakter for karbon.
Hvordan den planlagte ordningen ser ut forklarer vi her:
Differansekontrakter som virkemiddel for å fremme avkarboniseringen
For å forstå hvorfor Tyskland ønsker å ta i bruk dette som et sentralt virkemiddel må man også forstå industriens rolle i Tyskland. Tyskland er ett av verdens fremste industriland og industrien bidrar med nær en fjerdedel til tysk BNP og sysselsetter nærmere åtte millioner mennesker. Det er mer enn hele Norges befolkning. Samtidig står industrien for vel 20 % av Tysklands CO2-utslipp, og utslippskutt her vil derfor også være sentral hvis Tyskland skal nå sitt mål om å være klimanøytrale innen 2045. Det er dette som danner grunnlaget for den sterke prioriteringen av en grønn omstilling i industrien.
For å fremme avkarboniseringen av tysk industri, ønsker det føderale nærings- og klimadepartementet (BMWK) å inngå tosidige differansekontrakter med aktører som opererer i sektorer med betydelige CO2-utslipp (f.eks. stål-, sement- eller glassindustrien). Kontraktene skal redusere prisrisiko og kompensere for merkostnader som per nå hindrer en klimavennlig omstilling.
Auksjonsordning som grunnlag for utdeling av kontrakter
Differansekontraktene skal deles ut ved bruk av en auksjonsordning der industriaktører må legge inn bud på hvor mye statlig støtte de trenger per tonn CO2 med utslippsreduksjon. Det laveste budet vinner, og staten forplikter seg til å gi økonomisk støtte (over 15 år) til selskapet som vinner. For hvert tonn med redusert CO2-utslipp under en angitt referanseverdi utbetaler staten differansen og vice versa.
Auksjonsordningen fremmer kostnadseffektivitet og komplementeres av en CO2-kvotepris (EU-ETS) som budgivere må ta hensyn til i sin vurdering av hva som ville gitt konkurransedyktig drift. Dette blir med andre ord en økonomisk balansegang, der bud må være lave nok til å vinne auksjonen, men høye nok til å sikre økonomisk forsvarlig oppstart & drift. Ordningen minimerer altså den økonomiske byrden for både staten og selskapene som deltar.
Tildeling innen utgangen av året
Høringsrundene med industriaktører (der deltakelse er en forutsetning for prekvalifisering til første auksjonsrunde) startet 6. juni og varte i to måneder. Første auksjonsrunde samt tildeling av kontrakter er forventet mot slutten av 2023. Fra 2024 er det planlagt en anbudsprosess to ganger i året. Ordningen er også designet slik at den tyske «Mittelstand» skal kunne delta. Det er satt et nedre krav om årlige utslipp på minst 10 000 tonn CO2 for å delta – men flere bedrifter kan gå sammen om å danne konsortier for å oppfylle disse kravene.
Mer informasjon om ordningen er tilgjengelig på nettsidene til det tyske nærings- og klimadepartementet.