de no

I år er Oslo europeisk miljøhovedstad. For å planlegge og koordinere alle aktiviteter i miljøhovedstadsåret har byrådslederens kontor opprettet et eget sekretariat. Leder for sekretariatet og prosjektleder for miljøhovedstaden er Anita Lindahl Trosdahl.

Oslo søkte om å bli europeisk miljøhovedstad allerede i 2014. Den gang nådde dere ikke helt opp. Hva tror du var annerledes denne gangen?

Anita Lindahl Trosdahl: Selvfølgelig har det noe å si hvem du konkurrer mot og hvilke byer som nylig har hatt tittelen. Samtidig var
Oslos resultater enda tydeligere denne gangen: Vi scoret høyest av søkerne i åtte av 12 kategorier og var nummer to i ytterligere to kategorier. Vi var altså enda sterkere i den faglige vurderingen. I tillegg har vi et byråd som er veldig tydelig på sine ambisjoner innen miljø og har gått hardt og progressivt ut i europeisk kontekst. Så jeg tror det at vi nådde helt opp nå var en kombinasjon av resultatene vi kunne vise til og den politiske driven byrådet viste i finalepresentasjonen.

Er det noen sider ved Oslo dere opplever at får spesielt stor oppmerksomhet i internasjonal sammenheng?

Det vi ser vekker veldig oppmerksomhet internasjonalt er elbil og mobilitetssatsingen generelt. Hvis man ser på sykkel, gange og kollektivt til sammen så er det 70 prosent i Oslo som bruker dette som fremkomstmiddel, det er veldig mange. Det er også nesten så andre land ikke tror oss når vi sier hvor stor andel av nybilsalget som er elbil. Samtidig er det ikke elbilsalget i seg selv som er det avgjørende, det er hele pakken. Det å bytte ut en bil med en annen er ikke løsningen på problemet, det er bare en del av en overgangsfase.

Det er også mange som er nysgjerrige på den veien Oslo har gått med et eget klimabudsjett, og hvordan vi jobber med det. Andre temaer som vekker oppmerksomhet er avfallshåndtering, sirkulær økonomi, at de grønne bioavfallposene faktisk blir drivstoff for byens egne busser og avfallsbiler samt arbeidet med elve- og bekkeåpning.

Tenker dere noen ganger at det blir litt vel mye fokus på elbil? Det er kanskje det som får størst oppmerksomhet i utlandet, men Oslo er jo mer enn det?

Elbil kan være en veldig god inngang: det fanger oppmerksomheten til for eksempel tyskere som er opptatt av bil og kan så være en god inngang til andre aspekter i Oslo. Landstrøm, el i kollektivtransporten, fossilfri anleggsvirksomhet hvor også elektrisitet er en viktig del – el-historien kan utvides bort fra bil, og miljøhistorien kan utvides til også å gjelde ressurs- og naturforvaltning. Det er positivt for oss at vi har noe som er så interessant at det vekker interessen, så er det opp til oss å bruke dette for å fortelle de andre historiene.

Tittelen europeisk miljøhovedstad har blitt delt ut siden 2010, så det begynner jo å bli en del byer som har hatt den. Har dere sett på hva andre byer har gjort og tatt lærdom av deres erfaringer?

Absolutt. Vi har blant annet sett på hva som har vist seg å være suksessfaktorer for ulike prosjekt. En av disse faktorene var å mobilisere folk i hele byen. Derfor har vi etablert et eget nabolagsprogram. En annen suksessfaktor var partnerskap i næringslivet. Der man har fått til gode partnerskap har disse levd videre og jobbet videre for å nå målene etter at miljøhovedstadsåret er over. Blant annet har København hatt en veldig satsing på miljøteknologieksport gjennom en plattform de har bygget videre på etter året som miljøhovedstad. Bristol har fått et næringslivsnettverk som lever videre.

Europeisk miljøhovedstad – for det første er det en pris man får tildelt, for det andre er det et aksjonsår. Hva er det viktigste for Oslo – pris eller år?

Det er viktig at vi har fått en utmerkelse, og den skal vi være stolte av. Men vi skal også være smarte og bruke den til noe som kan gi resultater i Oslo. Derfor tenker jeg at det som er viktigst for oss er å skape en plattform for å spre kunnskap, inspirere og mobilisere både befolkning og næringsliv. Selv om vi har fått denne prisen, er vi ikke i mål. Vi skal strekke oss enda lenger både på miljø og særlig på klima, hvor tiden er knapp og vi trenger en omstilling på ganske kort tid. Å skape forståelse for dette må være et mål for oss samt å gi folk og næringsliv verktøy sånn at de kan se hvordan de kan være med å bidra.

Hvis vi kan få til å bruke 2019 til å vise fram deler av Oslos næringsliv som går foran med et godt eksempel, samtidig som vi kan utfordre alle til å strekke seg litt lenger, blant annet gjennom innfasing av elbiler i vare-
leveranse, mer miljøvennlig drift av anlegg, eller fokus på nye klimavennlige innovasjoner, vil vi være fornøyde.

Det er jo ikke gitt at befolkning og næringsliv vil være med på et sånt prosjekt. Hvordan har interessen vært, føler dere at Oslo vil være med?

Ja, absolutt! Vi har hatt en åpen utlysning for å være med på å fylle året med innhold, og vi har til nå 165 ulike partnere som bidrar med en eller flere aktiviteter i programmet. Vi har over 350 aktiviteter på plass nå, med alt fra næringsliv, organisasjonsliv, museer, kirker, idrettsforeninger – det er bredt program. Disse arrangementene vil være verktøy for å jobbe videre.

Mange føler seg også oppfordret til å gjøre mer: OBOS har som en del av miljøhovedstadsåret lansert et prosjekt med et plusshuskonsept for et leilighetskompleks. Dette blir det første bolighuset som er plusshus. Posten og Bring har som mål å skaffe flere elektriske varebiler fordi Oslo er miljøhovedstad, andre bedrifter har vært ute og sagt at de neste år skal komme med en plan om hvordan de skal gjøre alle leveransene i Oslo elektriske. Dette viser at et sånt aksjonsår faktisk kan være med å hjelpe til for at det grønne skiftet går raskere.

Når du jobber så tett med dette har du sikkert tenkt gjennom hva du ønsker skal komme ut av året? Hva er dine private mål?

Jeg håper vi klarer å nå ut så bredt at vi får befolkningen til å reflektere en gang til over de valgene de tar. Hvis du skal kjøpe deg ny bil, at du faktisk tenker en gang til gjennom alle aspektene. Selv om ikke alle valgene alltid faller riktig vei, så ønsker jeg at i hvert fall tankerekken er der: Er dette bra for miljøet? Skal jeg faktisk kjøpe ny bil eller skal jeg gå inn i bilkollektiv? Dersom vi klarer å få denne bevisstheten til å gjelde både befolkning og næringslivet, vil jeg være fornøyd.

Har du noen oppfordring til næringslivet?

Det viktigste næringslivet kan bidra med er å gå foran som et godt eksempel med sin egen drift. Men vi trenger også innovasjon og ny teknologi som kan gi løsninger som hjelper oss i fremtiden og som kan skape grønne jobber lokalt. Vi trenger at innovasjonsmiljøene ser på våre byers utfordringer og kommer med de nye løsningene vi trenger. Jeg tenker at både tyske og norske miljøer kan ha godt av å samarbeide på dette området, og hvis man klarer å utvikle sånne løsninger, så har man et stort internasjonalt marked, fordi byene er i vekst hele verden over.

Intervju: Trine Jess