Vår norsk-tyske arbeidsgruppe for karbonfangst og -lagring har valgt en ny talsperson: Pia Prestmo, myndighetskontakt i Heidelberg Materials Norway AS. Her forteller hun hvorfor både hennes profesjonelle og private bakgrunn kommer til nytte i den nye rollen, hvilke temaer hun ønsker å ta tak i og hvorfor det norsk-tyske samarbeidet innen CCS er så viktig.
Foto: Adobe Stock / privat
Fortell oss litt om CV-en din. Hva er bakgrunnen din?
Jeg har jobbet med norsk og internasjonal politikk og medier i over to tiår, fra forskjellige sider av bordet. Jeg tror det gjør meg til et tvers gjennom politisk menneske: det er både en hobby og et yrke.
Du har vokst opp i Norge. Hva er din forbindelse til Tyskland?
Jeg jobber jo for et stort, tysk selskap. Dessuten har sønnen min gått på den tyske skolen her i Oslo, så jeg tror min tilknytning til Tyskland er noe over gjennomsnittet for en nordmann, særlig etter at jeg har vært så heldig å møte de dyktige medarbeiderne i Norsk-Tysk Handelskammer!
Du har erfaring når det gjelder samarbeidet mellom politikk og industri. Hvorfor er det viktig i din nye funksjon som talsperson i arbeidsgruppen og i CCS-verden generelt?
Min erfaring med å tilnærme seg regulatoriske spørsmål fra ulike vinkler gjennom hele min yrkeskarriere gjør kanskje at jeg bedre kan forstå behovene blant medlemmene i arbeidsgruppen vår, og også blant eksterne beslutningstakere og premissleverandører. Å søkeå se ting fra andres ståsted er alltid et godt utgangspunkt når vi skal finne frem til felles interesser og samarbeide om et felles mål.
Særlig når det gjelder det grønne skiftet har vi sett et voksende behov for dialog og partnerskap, ikke bare mellom offentlig og privat sektor, men også på tvers av verdikjedene.
Å kvantifisere og ta hensyn til de faktiske kostnadene for CO2-utslipp krever at vi moderniserer måten vi samarbeider på og oppdaterer standarder og krav – spillereglene endres, og vi må sikre at interessene til arbeidsgruppens medlemmer ivaretas.
Hva fascinerer deg ved temaet CCS/karbonhåndtering?
Politiske beslutningstakere har satt ambisiøse mål for 2030 og utover, og inngått forpliktelser der privat sektor spiller en sentral rolle. Ifølge EU, IEA og andre er det klart at vi rett og slett ikke vil være i stand til å kutte 55 % av utslippene våre uten karbonfangst og -lagring. Når det gjelder min sektor, sementindustrien, og andre bransjer der det er vanskelig å redusere utslippene, vil karbonfangst være en løsning for å kutte betydelige mengder CO2 etter at alle andre tiltak er utført. Vi har allerede gjort store fremskritt når det gjelder utfasing av fossilt brensel og tilpasning av produktenes utforming for å redusere utslippene våre betydelig. Og med Langskip-prosjektet, som er Europas første komplette verdikjede for fangst, transport og lagring av industrielle CO2-utslipp, har vi nå en vei fremover mot å nå netto null.
Tyskland har nylig åpnet opp for CCS-teknologi, mens Norge har hatt tilsvarende pilotprosjekter i årevis. Hva er de neste stegene i CCS-samarbeidet mellom de to landene?
Jeg er overbevist om at vi bare kan nå målene våre ved hjelp av samarbeid og utveksling av beste praksis for både regulatoriske og tekniske spørsmål. Vi har hatt flere hundre internasjonale gjester på besøk på Brevik-anlegget de siste årene, og de fleste av dem har vært tyskere. Et klart høydepunkt var åpenbart da Tysklands visekansler Robert Habeck besøkte oss i fjor, og kunngjorde et skifte i tysk CCS-politikk mens han var der. Tyskland er Norges viktigste handelspartner, og i tiden fremover vil vi fortsette det solide, bilaterale samarbeidet mellom både bedrifter og beslutningstakere i de to landene.
Hva er de aktuelle temaene i Norsk-tysk arbeidsgruppe for karbonfangst og -lagring?
Ulike deler av CCS-verdikjeden er representert i arbeidsgruppen, og jeg tror dette gir oss en unik, felles mulighet til å styrke grunnlaget for at tyske og norske beslutningstakere skal kunne utforme nasjonale og internasjonale regelverk. Jeg tror også at denne flotte arenaen vi har fått hos Norsk-Tysk Handelskammer åpner for utveksling av ideer og problemløsning som forhåpentligvis kan bidra til å redusere risikonivået i styrerommene når investeringer i kommende CCS-prosjekter skal diskuteres.
Vi kartlegger for tiden hvilken konkret lovgivning vi skal prioritere å følge opp, inkludert – men ikke begrenset til – implementering av EU-reguleringer som Net Zero Industry Act og Carbon Border Adjustment Mechanism, samt nasjonale spørsmål som den tyske karbonstyringsstrategien.
Jeg tror at denne arbeidsgruppen har et sterkt potensial, og jeg er klar til å gjøre mitt beste for å tilrettelegge rammene og gjøre en skikkelig innsats for at vi skal nå våre felles mål.