de no

Fra 2021 skal for første gang en autonom passasjerferge tas i bruk i Kielfjorden. Politikere, statsforvaltning, industri og vitenskap samarbeider for tiden om fremtidens transportinfrastruktur. Da kan Kiel bli et sentralt sted for utvikling og testing av autonome skip og etableringen av utslippsfri kollektivtransport i Europa.

I fjor ble de første prosjektene for autonom kjøring i landlige regioner satt i gang ved Christian Albrechts-universitetet i Kiel, som nå koordinerer et nytt autonomt transportkonsept.

– I en delstat med høy andel fornybar energi er det ikke bare behov for autonome busser. Vi må også finne løsninger for fergene på fjorden, forteller Wiebke Müller-Lupp, koordinator for tverrfaglig havforskning ved universitetssenteret Kiel Marine Science, som deler prosjektlederrollen med Innovation Scout Karsten Pankratz.

Pilotprosjekt for bærekraftig og autonom transport

Med prosjektet «CAPTin Kiel» (CAPT står for Clean Autonomous Public Transport) skal man nå finne disse løsningene og muliggjøre en integrert mobilitetskjede. Kielfjorden er et ideelt testområde for kombinasjonen av autonome og miljøvennlige buss- og fergelinjer.

– I en delstat med høy andel fornybar energi er det ikke bare behov for autonome busser. Vi må også finne løsninger for fergene på fjorden.

Wiebke Müller-Lupp, koordinator for tverrfaglig havforskning ved universitetssenteret Kiel Marine Science

– Vår visjon er at fjorden skal bli en selvsagt del av kollektivtransporten innen 2030 og at transporten skal være utslippsfri og autonom – og aller helst kunne styres «on demand» via en app, sier Müller-Lupp.

Første skisser for moderne passasjerferger

Kiel vil på lengre sikt skape en mer bærekraftig trafikal infrastruktur, knytte vitenskapsinstitusjoner bedre sammen og styrke kollektivtransporten på Kielfjorden. Dessuten skal autonome skip bidra til å øke Kiels synlighet som delstatshovedstad i Schleswig-Holstein. Fergene skal nemlig ikke bare være et transportmiddel, men takket være innovativ design bli et nytt landemerke i Kiel og dermed en ny turistattraksjon.

For å gi den nye formen for mobilitet en synlig identitet, har studenter i industridesign ved kunsthøyskolen Muthesius, i samarbeid med verft- og leverandørindustrien i regionen, utarbeidet de første designkonseptene – under mottoet «Vitenskap i praksis». Resultatet er utkast for autonome ferger for 40 passasjerer med forskjellige effektive, regenerative fremdrifts- og energikonsepter, nye materialer, moderne informasjons- og styringssystemer samt korrespondanse med busser og sykler, som danner grunnlag for nye skipsbyggingskonsepter. For verftene som deltar handler det nå om å sette ideene ut i praksis.

Mange aktører, ett felles mål

Prosjektteamet har vervet forskjellige aktører innen industri, vitenskap, offentlig forvaltning og kommunalpolitikk til å delta. Bare fra universitetet engasjerer 14 professorer fra fem fakulteter seg i det nyopprettede nettverket «SKAS» (Systemer og komponenter for autonom skipsfart). Sammenslutningen av bedrifter, forskningsinstitutter og andre institusjoner skal forske på og utvikle systemer, komponenter, sensorer, teknologier og kommunikasjonsmidler for delautonome eller helautonome skip. Fokus ligger her både på helautonom og delautonom teknologi, som assistentsystemer for automatisk ilandlegging.

– Vår visjon er at fjorden skal bli en selvsagt del av kollektivtransporten innen 2030 og at transporten skal være utslippsfri og autonom – og aller helst kunne styres «on demand» via en app.

Wiebke Müller-Lupp, koordinator for tverrfaglig havforskning ved universitetssenteret Kiel Marine Science

Industripartnerne kan skaffe til veie alle komponenter som trengs for byggingen av en kjøreklar ferge. Müller-Lupp mener derfor den største utfordringen ikke ligger i den tekniske realiseringen, men i å oppnå politisk enighet om innføringen av et nytt transportkonsept.

Takket være sin unike og komplekse karakter er CAPTin Kiel et prestisjeprosjekt innen tverrfaglig forskning. Det regionale næringslivet nyter godt av forsknings- og samarbeidsprosjektene, ikke bare innen teknologi, men også på samfunnsvitenskapelige områder. Noen eksempler er forskningsarbeid om befolkningens aksept av autonom mobilitet, utforming av pålitelige skip, utvikling av digitale servicetilbud og innovative forretningsmodeller og prisstrukturer.

– Et innovasjonsprosjekt som CAPTin Kiel kan bare lykkes hvis alle de enkelte bestanddelene settes ut i livet, mener Innovation Scout Karsten Pankratz.

Ingen mann om bord?

Fra 2021 skal autonome systemer prøves ut under realistiske forhold på Kielfjorden.

– Men selv om helautonom drift vil være teknisk mulig allerede da, vil det i begynnelsen fortsatt være kapteiner med om bord, forteller Pankratz. Lovpålagte krav til sikkerhetstiltak, som nødprosedyrer ved et havari, gjør det så langt vanskelig å bruke ubemannede ferger.

Likevel er Kiel allerede i dag ledende på autonom skipsfart i kollektivtransporten. Ifølge Müller-Lupp fungerer Kiel som forbilde for andre byer som planlegger fremtidsorienterte trafikkonsepter med bruk av autonome ferger. Han forteller:

– Vi har fått forespørsler fra vår vennskapsby Brest, som kan sammenliknes med Kiel geografisk. Det ville være en suksess hvis CAPTin etter oppstarten på Kielfjorden også kan brukes i andre byer og regioner.

Julia Pape
oversatt av Snorre Fjeldstad