Vindkraft til havs seiler opp som et av flere viktige temaer under Tysklands formannskap i EU-rådet dette halvåret. I Norge har man nettopp åpnet to områder for utbygging av havvind. Hvor ligger potensialet for økt norsk-tysk samarbeid innen offshore vindkraft?
Det er ikke uten grunn at ordet havvind for tiden er på alles lepper. Det globale havvindmarkedet er i kraftig vekst og stadig flere land investerer i utbyggingen av vindparker til havs. 2019 blir av mange beskrevet som et rekordår for utbyggingen av havvind, men 2020 ligger an til å bli enda bedre: i første halvår er det allerede investert 10 prosent mer i havvind enn i hele 2019.
Et av landene som satser stort er Tyskland. I løpet av 2019 ble det installert 3,6 GW offshore vindkraft i Europa, og Tyskland sto for hele 1,1 GW av dette. Landet har i dag en installert kapasitet på 7,5 GW fordelt på rundt 1 500 turbiner.
1. juli 2020 tok Tyskland over formannskapet i EU-rådet. Tysklands næringsminister Peter Altmaier har varslet at landet blant annet vil benytte denne anledningen til å fremme samarbeidsprosjekter mellom EU-landene innen havvind. Europa har per nå en installert havvindkapasitet på rundt 22 GW totalt. EU-kommisjonen estimerer at man vil trenge opptil 450 GW for å kunne nå EUs klimamål for 2050.
I motsetning til Tyskland, er Norge fortsatt i startgropen for utbygging av havvind. Samtidig tar flere til orde for at ting går for tregt på dette området og at Norge står i fare for å bli hengende etter land som Tyskland. I likhet med Tyskland har Norge også store havvindressurser. Ifølge en rapport fra Wind Europe er det mulig for Norge å bygge ut en vindkraftkapasitet på 30 GW i Nordsjøen innen 2050.
Store ambisjoner i Tyskland
Mens diskusjonen om utbygging av havvind i Norge hovedsakelig dreier seg om flytende anlegg, dreier den seg om bunnfaste anlegg i Tyskland. Til nå er det også slike anlegg som har definert den tyske havvindnæringen. Tyskland fikk sin første offshore vindpark i 2009, og takket være investeringer på over 25 milliarder euro de siste 10 årene, er Tyskland i dag verdens nest største marked for havvind, etter Storbritannia. Landet har også klart å bygge opp en sterk tysk leverandørindustri og et solid hjemmemarked, og i fjor ble det for første gang bygget ut mer vindkraft offshore enn på land i Tyskland.
Den tyske regjeringen har nettopp vedtatt at de vil øke utbyggingsmålet for havvind fra 15 GW til 20 GW innen 2030. De har også introdusert et mål på 40 GW innen 2040. Samtidig er det ikke gitt at veien dit er uten skjær i sjøen.
– Vi mener at for å nå 20 GW-målet, er det nødvendig å forlenge og utvide planene for feltutvikling, få fortgang i planleggings- og konsesjonsprosessene og i nettutbyggingen på land samt få på plass attraktive anbudsbetingelser. Forutsigbarhet er også viktig i infrastrukturprosjekter som strekker seg over et lengre tidsperspektiv. Regjeringens nye utbyggingsmål er derfor svært velkomne, forteller Holger Matthiesen fra tyske RWE Renewables, en verdensledende aktør innen havvind.
Ifølge Matthiesen observerer RWE Renewables markedsutviklingen i Tyskland nøye og er forberedt på å engasjere seg videre i utbyggingen av havvind her. Per nå har RWE en installert kapasitet på 2,5 GW og driver tre offshore vindparker i Tyskland, med en fjerde under utbygging.
Norge i startgropen
Norge har ennå ingen havvindparker, men ting er i ferd med å skje også her. I juni 2020 ble det kjent at regjeringen åpner områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fullskala utbygging av havvind på totalt 4,5 GW. Mens førstnevnte kun er egnet for flytende anlegg, er sistnevnte egnet for flytende og bunnfast. Områdene vil være åpne for konsesjonsbehandling fra januar 2021. Tidligere i år meldte Olje- og energidepartementet at de godkjenner planene for utbygging og drift av Hywind Tampen, som vil bli verdens største og Norges første flytende havvindpark. Regjeringen vil også støtte prosjektet med inntil 2,3 milliarder kroner gjennom Enova.
Bak Hywind Tampen står Equinor, en av flere norske aktører som er blitt globalt ledende innen havvind til tross for et manglende hjemmemarked. Mange ønsker at dette etableres, men etterlyser samtidig flere støtteordninger fra politisk hold.
I Norge, så vel som i Tyskland, dreier utfordringene rundt havvind seg om hvordan myndighetene legger til rette for støttesystemer for utbyggingen. Utbyggingstakten er drevet av hvilke ordninger myndighetene legger til grunn for tildelingene av lisenser, og hverken i Norge eller Tyskland er dette klart, forteller Jon Dugstad fra Norwep, som jobber for å internasjonalisere leverandørindustrien til norsk energisektor.
Likevel er det få som tviler på at Norge har gode forutsetninger for å gå fra å være en olje- og gassnasjon til en havvindnasjon.
– Potensialet for offshore vindkraft er enormt i Norge, takket være svært gode vindforhold og store havområder. For å utnytte dette til det fulle må industri, forskning og myndigheter gå sammen om å kartlegge potensielle områder for utbyggingsprosjekter, sier Matthiesen, og legger til at de nylig åpnede utbyggingsområdene utenfor norskekysten ser ut til å være veldig godt egnet.
Kan økt samarbeid mellom Norge og Tyskland innen havvind bidra til at begge land får utnyttet sitt potensial til fulle? Og hvor ligger mulighetene for økt samarbeid?
Norge og Tyskland utfyller hverandre
– Norwep tror at det er mulig å skape samarbeid langs hele verdikjeden innen havvind, fra utbygger til delleverandør. I tillegg vil kapitaltilgang fra flere utbyggere bidra til å skape gode prosjekter. Dette så vi spesielt i Arkona-prosjektet, der Equinor samarbeidet godt med RWE under utbygging, sier Dugstad.
Arkona er en havvindpark utenfor øya Rügen i Østersjøen og et fellesprosjekt mellom RWE (tidligere E.ON og RWE) og Equinor, som inntil i fjor eide 50 prosent hver av prosjektet. Dugstad er ikke den eneste som trekker frem Arkona som et eksempel på hvordan et norsk-tysk samarbeid innen havvind kan se ut, og hvor godt det kan fungere. Holger Matthiesen, som kjenner godt til prosjektet, er svært fornøyd med RWEs norske partner.
– RWE Renewables har hatt stor suksess i realiseringen av Arkona sammen med Equinor. Parken, som har en ytelse på 385 MW og forsyner rundt 400 000 husstander med fornybar strøm, ble oppført i løpet av kun tre måneder, som er det raskeste noensinne. Dette tysk-norske fellesprosjektet satte dermed en ny standard for havvindnæringen. Teamet utfylte hverandre perfekt ved å kombinere tysk erfaring fra utbygging av vindkraft offshore med norsk ekspertise fra olje- og gassbransjen. Denne kombinasjonen er også en god basis for fremtidige samarbeidsprosjekter.
I likhet med Matthiesen påpeker Dugstad at potensialet for videre samarbeid mellom Norge og Tyskland innen havvind ligger nettopp i at landene utfyller hverandre på teknisk ekspertise: begge sitter på know-how som den andre trenger.
– Mens den norske offshore-industrien har lang erfaring fra offshore virksomhet innenfor olje og gass, har den tyske industrien bedre erfaring og kunnskap om masseproduksjon og industrielle prosesser. Begge deler er nødvendig for en effektiv og kostnadsoptimal utbygging av havvindprosjekter, sier Dugstad.
Matthiesen fra RWE ser heller ikke bort ifra at tyske selskaper, med deres detaljkunnskap om optimering av tekniske og operative prosesser i offshore vindkraftanlegg, og erfaring fra både utvikling, drift og vedlikehold av anlegg av høy kvalitet, kan bidra til at utbyggingen et havvindmarked for alvor skyter fart i Norge. Dette vil også være med på å skape forretningsmuligheter for norske bedrifter på lang sikt.
– Skulle Norge etablere seg som markedsledende innen flytende havvind, vil det åpne seg en fremtid for den eksisterende leverandørkjeden tilknyttet en olje- og gassbransje som skal dekarboniseres, også utenfor det norske markedet.
I likhet med Equinor har RWE begynnende aktivitet innen flytende havvind, og tester for tiden et flytende anlegg ved Marine Energy Test Centre utenfor norskekysten.
Potensialet for et nordsjønett
Det er ikke bare innen utveksling av know-how at det er et potensial for internasjonalt samarbeid. Ifølge Jon Dugstad er det sannsynlig at land rundt Nordsjøen også må samarbeide om nettløsninger som gjør en effektiv utbygging av havrommet mulig.
– Her vil kraftoverføringskapasitet mellom Norge og Tyskland være av betydning, og vi ser allerede konturene av et «nordsjønett» som vil gjøre det mulig å eksportere kraft fra prosjekter på den norske sokkelen til andre kraftmarkeder, uten å ta veien om Norge.
Etableringen av et nordsjønett jobbes det også intensivt med i Tyskland. Et konsortium bestående blant annet av den tysk-nederlandske nettoperatøren TenneT ser på muligheten for å bygge såkalte Wind Power Hubs i Nordsjøen. Dette er kunstige energiøyer som skal gjøre det enklere og rimeligere å distribuere vindkraft fra anlegg offshore til land. Per nå er ingen norske aktører med i prosjektet.
De mange mulighetene for norsk-tysk samarbeid innen havvind og hvordan disse kan bidra til at begge land kan utnytte sine havvindressurser til det fulle, er tema i siste del av vår German-Norwegian Energy Dialogue 2020 Webinar Series den 26. august. Registrer deg for webinaret og hør innlegg fra Renewable Energy Hamburg Cluster Agency, RWE, SINTEF, Aibel og Norwep.
Marianne Grønning