Gjestekommentar fra Bernd Riegert
Formannskapet i Rådet for Den europeiske union går på omgang og er ofte forbundet med svært høye forventninger. Forventninger det knapt er mulig å innfri i løpet av de seks månedene formannskapet varer. Man kan riktignok sette dagsorden og velge hvilke temaer som skal tas opp, men avgjørelsene tas av andre. Formannskapet skal være en formidler, og må ofte kjempe mot enorm motstand blant EUs medlemsland og i Europaparlamentet.
Det har også vært tilfellet for Tyskland dette halvåret. Forventningene var store. En «green deal», klima, migrasjon, digitalisering og Kina-politikk var tenkt som høydepunkter i et formannskap som skulle bli kronen på verket i Angela Merkels lange politiske karriere, før hun går av som tysk forbundskansler til neste år. Så kom pandemien.
I stedet har det blitt et «korona-formannsskap» for Tyskland, uten noe historisk forbilde og under svært vanskelige omstendigheter. Tysklands EU-ambassasør Michael Clauss må først og fremst opptre som kriseleder. På grunn av koronainnskrenkninger kan bare 30 prosent av møtene avholdes, enten via videokonferanse eller personlig i Brussel. Store deler av formannskapets planlagte program er derfor avlyst. I stedet må de konsentrere seg om det vesentligste.
Det omfattende budsjettet
Den største oppgaven er EUs budsjett for de neste syv årene, såkalt «flerårig finansiell ramme», med et volum på 1,1 billioner euro. I tillegg skal det opprettes et «gjenoppbyggingsfond» på 750 milliarder euro for å stimulere økonomien i EU i kjølvannet av koronakrisen. For dette krisefondet vil EU for første gang ta opp felles gjeld. Angela Merkel fikk gjennomslag for denne enorme finanspakken under et firedagers ekstraordinært EU-toppmøte i Brussel i juli. Det var et nødvendig diplomatisk mesterstykke i begynnelsen av formannskapsperioden.
Nå skal formannskapet sørge for å navigere budsjettet og koronafondet gjennom den kompliserte forhandlingsprosessen i Europaparlamentet. Og tiden er knapp. Hvis budsjettet ikke godkjennes av parlamentet, vil EU stå igjen med et nødbudsjett for det kommende året – og helt uten noe korona-gjenreisingsfond. Å forhindre dette har ført til mange søvnløse netter, har den tyske ambassadøren uttalt.

Bernd Riegert har vært Europa-korrespondent for Deutsche Welle siden 2014. Han har tidligere ledet Europa-redaksjonen på Deutsche Welles hovedkontor i Bonn og vært korrespondent i USA.
Formannskapet har forhandlet frem en mekanisme som skal kontrollere rettsstatlige prinsipper før det utbetales midler fra budsjettet. Denne komplekse prosedyren skal særlig sørge for å holde Polen og Ungarn i tøylene. De to landene har i flere år svekket rettsstaten og unnlatt å fullbyrde dommer fra Den europeiske domstolen. Dette vil EU nå gjøre slutt på ved hjelp av økonomiske straffetiltak. Det er på høy tid. Men Polen og Ungarn vil gi motstand. Trusselen om å nedlegge veto setter hele budsjettet i fare. Da kreves diplomatisk finarbeid fra det tyske formannskapet i Rådet. Og det kan fort føre til søvnløse netter.
Felles strategi mot korona
I bekjempelsen av pandemien har EU, og dermed også rådsformannskapet, hatt forbløffende lite å si. Medlemslandene har krøpet tilbake i hvert sitt sneglehus. Hver regjering gjør det de mener er best for sitt eget land. Slik har det oppstått forskjellige metoder for å beregne infeksjonsrisiko, ulike tiltak, portforbud, reisebegrensninger og teststrategier. Ikke engang minsteavstanden for sosial distansering har man blitt enig om. I Italia er den pålagte avstanden én meter, i Tyskland én og en halv og i Østerrike to meter. Det tyske formannskapet i rådet klarte med nød og neppe å forhandle frem en enhetlig klassifisering av risikoområder. EU publiserer nå et felles kart som fremstiller smittesituasjonen på regionalt nivå. Men nettopp tyske myndigheter holder seg ikke til EUs anbefalinger i sine beregninger. Robert Koch-instituttet i Berlin benytter en annen målestokk enn resten av EU.
Men for én viktig fremtidig oppgave skal ting gå mer på skinner: Ved den nært forestående vaksineringen av 450 millioner EU-borgere vil EU-statene samarbeide tett. EU-kommisjonen står for innkjøp av vaksinedosene. Og formannskapet i Rådet skal bidra til å koordinere de 27 forskjellige vaksineringsstrategiene i medlemslandene.
Prosjekter på vent
Med litt hell vil det tyske formannskapet klare å fastlegge forpliktende klimamål for EU frem til år 2030. Forhandlingene med parlamentet pågår nå. Omorganisering av den europeiske migrasjonspolitikken, reformering av landbrukspolitikken og mange andre viktige prosjekter har blitt forskjøvet – delvis på grunn av pandemien, og delvis fordi medlemsslandene er uenige. Den tyske forbundskansleren måtte gi avkall på et prestisjefylt toppmøte mellom EU og Kina, som skulle vært avholdt i Leipzig. Også et toppmøte mellom EU og Afrika, som skulle lede frem til en ny strategi, måtte utsettes. Under tysk ledelse skal det nå startes en «Konferanse om EUs fremtid», en toårig prosess som skal undersøke mulighetene for ytterligere reformer.
Det tyske formannskapet har vært grundig forberedt og ryddig gjennomført. Noe annet hadde man heller ikke forventet, ifølge diplomatkretser i Brussel. Men EUs største og økonomisk sterkeste land klarte heller ikke å kaste noen glans. Formannskapet var først og fremst preget av korona. Den forhenværende tyske EU-ambassadøren Wilhelm Schönfelder sa i 2007, sist gang Tyskland hadde formannskapet, at uansett hvor godt man forberedte seg, måtte man ha flaks om det ikke skulle dukke opp noen uløselige problemer underveis. Den flaksen var ikke Tyskland forunt dette året. Er man overtroisk, får man skylde på et ulykkestall: Dette var den 13. gangen Tyskland hadde formannskapet i Rådet siden De europeiske fellesskap ble grunnlagt.