Kjetil Wiedswang skriver engasjerende om internasjonale forhold og europeiske spørsmål for Dagens Næringsliv. Vi inviterte ham til en morgenkaffe for en prat om status for det tyske EU-formannskapet og muligheter for Norge fremover.
Michael Kern: «Together for Europe’s recovery» er mottoet for det tyske formannskapet. Å styrke samarbeidet innad i EU står vel sentralt både for det tyske og etterfølgende formannskap?
Kjetil Wiedswang: Da britene stemte for brexit for fire og et halvt år siden var det mange som spådde at det nærmest ville føre til en kø ved EUs utgangsdør. Effekten har vært stikk motsatt, samarbeidet i EU har blitt sterkere. Koronapandemien har i tillegg løftet samarbeidet til et helt nytt nivå, noe som enigheten om langtidsbudsjettet og krisepakken viser. For første gang i historien tar EU-landene opp kollektiv gjeld.
Kern: Det var nok et strategisk valg å ta møtet om langtidsbudsjettet så tidlig i formannskapet, det setter jo tonen for hvordan samarbeidet skal se ut fremover. Hvor ligger Norges muligheter i budsjettet og krisepakken?
Wiedswang: Det jobbes en del strategisk med dette fra norsk side, men ettersom hjelpepakken formelt ikke er i land enda er det uklart i hvor stor grad utenforstående kan delta i denne. Det man imidlertid har gjort, er å formelt åpne for forsvarssamarbeid i PESCO. Jeg antar det i Norge også vil være ganske stor interesse, kanskje også gjensidig, for hva man kan gjøre på grønne investeringer. En tredjedel av pakken skal være øremerket til slikt. Her vil det være naturlig å gå inn i hydrogen- og karbonfangstsamarbeid hvis det er mulig å finne noen åpenbare partnere på det.
Kern: Hvor har Tyskland satt sitt preg de første fire månedene av formannskapet?
Wiedswang: Det mest åpenbare er den kollektive endringen da de fikk på plass hjelpepakken på 750 milliarder euro. Det ville ikke vært mulig å få til uten Tyskland. Så har du brexit-prosessen. Her har det vært en uendelighet av deadliner, men nå er den her. EU har satt 15. november som en siste frist for å få til en avtale med Storbritannia, for at den skal kunne bli politisk behandlet både i EU-parlamentet og de 27 medlemslandene før nyttår. Det har vært ventet at det ikke vil skje noe før i aller siste øyeblikk. Sannsynligheten er veldig stor for at man får til en avtale. Hvis det ikke skjer, så er det et rent arbeidsuhell for det står mye på spill for begge parter. Med pandemien, brexit og turbulensen i USA tror jeg det har vært en velsignelse for EU ha Tyskland i EU-formannskapet dette halvåret.
Kern: Internasjonale handelsavtaler viktig, kan det komme et skifte nå etter valget i USA?
Wiedswang: Det er varslet allerede fra Bidens folk at de vil gå inn igjen i de internasjonale organisasjonene, slik at man får gjenopprettet en ny grad av normalitet i de båndene. Ting er nå snudd litt på hodet, for historisk sett er det jo republikanerne som har vært tilhengere av fri handel. Demokratene har vært noe mer skeptisk til det, blant annet for å beskytte arbeidsplasser. Men man åpner nok ikke alle sluser fra USA selv om de får en ny administrasjon. Det kan godt være at noen av tollsatsene vil bestå. Jeg tror at det aller viktigste er å få tilbake en administrasjon som er interessert i en organisert internasjonal orden, og at det ikke er den sterkestes rett som regjerer.
Kern: Når du er inne på samarbeid, er Tysklandsstrategien fra den norske regjeringen etter din mening et instrument for å styrke samarbeidet ytterligere, både i formannskapet, men også fremover når det gjelder Tyskland som Norges partner i EU?
Wiedswang: Det tror jeg nok. Det er en veldig klar holdning i det norske utenriksdepartementet at Tyskland er den strategisk aller viktigste partneren Norge har innad i EU. Delvis fordi man har en følelse av at Tyskland er enkle å snakke med, at de bryr seg om Norge. Så er det klart at det var et lettelsens sukk fra norsk næringsliv og økonomisk politikk da tallene fra tredje kvartal i Tyskland kom og viste at det så litt mindre verre ut enn fryktet.