DiGA-indeksen skal samle ulike digitale helseapplikasjoner som kan skrives ut til pasienter av leger og andre behandlere, hvor kostnaden dekkes av de offentlige sykeforsikringene i Tyskland. Applikasjonene skal hjelpe med behandling og oppfølging av ulike sykdommer og plager, og skal på den måten kunne lette hverdagen både for pasienter og behandlere.
– Digitale helseapplikasjoner (DiGA) betyr først og fremst at behandlingstilbudet blir utvidet og bedre tilgjengelig, forteller Philipp Kircher, Director Data Protection & Medical Law i Health Innovation Hub.
Disse nye applikasjonene som er omfattet av DiGA-indeksen må ikke forveksles med alle de «helseappene» som allerede finnes gratis på markedet, og som loggfører aktivitet, næring, søvn og liknende. DiGAene skal ikke være masseprodukt som passer til alle, de er spesifikt utarbeidet for å hjelpe ved konkrete sykdommer eller plager. Videre skal de skal hjelpe med behandling i spesifikke tilfeller og har en direkte innvirkning på pasientenes forhold til sykdommen.
Appene kan hjelpe pasientene med på å forstå sykdommen bedre, de kan bidra til en bedre kroppsbevissthet og de kan også hjelpe helt spesifikt i hverdagen – for eksempel ved inntak av riktige medisiner. Ideelt sett skal de kunne bedre sykdomsforløp og forhindre lengre sykehusopphold.
– I motsetning til andre medisinske hjelpemidler kan DiGAene kommunisere og interagere med pasientene, forklarer Kircher.
– Helsearbeidet kan skje mobilt og når som helst i pasientenes allerede etablerte digitale omgivelser. På den måten kan de utfylle behandlingstilbudet, øke pasientlojaliteten og gjøre pasientene mer uavhengige.
Fast-track-prosess
For å klassifiseres som DIGA er appene nødt til å oppfylle visse krav, blant annet må hovedfunksjonen bygge på digitale teknologier, det medisinske målet må i hovedsak oppnås gjennom hovedfunksjonen (og dermed digitale teknologier). DIGA må også støtte opp under oppdagelse, overvåkning, behandling og lindring av sykdommer eller funksjonshemminger. DIGA skal også brukes felles av behandler og pasient.
For å få en god start på det nye systemet, er det opprettet en «fast-track-prosess» for rask godkjennelse av applikasjoner: det skal ta maks tre måneder å få godkjent en applikasjon, så langt all informasjon foreligger og alle krav er oppfylt.
– Den strukturerte godkjenningen gjennom «fast-track-prosessen» gjør det for første gang mulig å stille enhetlige krav til DiGAene også innen områdene personvern, interoperabilitet og forbrukerrettigheter samt å sammenlikne de godkjente DiGAene gjennom den tilgjengelige og transparente informasjonen, forklarer Kircher.
Siden det er snakk om spesialiserte apper rettet mot bestemte sykdommer og plager, har finansieringen så langt vært en utfordring. Med den nye indeksen og systemet med at sykeforsikringen betaler, er dette ryddet av veien. Så lenge legen ser det som lønnsomt med en applikasjon i en bestemt behandling, vil det ikke oppstå noen ekstrakostnader for pasienten.
– Den nye ordningen for godtgjørelse gir alle offentlig forsikrede i Tyskland (ca 73 millioner mennesker) lik tilgang til de nye hjelpemidlene. Tidligere var det ulik prakis fra sykeforsikring til sykeforsikring, sier Kircher.
Diagnostisering og dialog
Selve DiGA-indeksen ble offentlig i oktober i år, og fortsatt er den helt i oppstarten. Så langt er det ikke så mange apper som er godkjente og offentlig tilgjengelige, men allerede nå ser vi hvordan disse kan hjelpe til i behandlingen.
– Noen hundre DiGAer har allerede blitt skrevet ut på resept. Stort sett ser det ut til å fungere bra, forteller Kircher.
– Innimellom ser vi at det oppstår problemer her. Vi håper at dette blir bedre etter innføringsfasen. Det er fortsatt for tidlig å trekke noen klar konklusjon på hvordan systemet fungerer.
Av de godkjente appene er det blant annet en diagnostiseringsapp, en app for behandling av tinnitus og en for hjelp mot angst- og panikkanfall.
Diagnostiseringsappen Ada identifiserer og sjekker symptomer: den analyserer ulike symptomer og kommer med nøyaktige vurderinger på bakgrunn av dette. Pasienten kan dele aktuelle symptomer med appen og svare på noen personaliserte spørsmål. Deretter analyserer appen på bakgrunn av tusenvis av tilgjengelige symptomer og hva som kan være grunnen for plagene og leverer deretter relevant informasjon. Resultatet av symptomanalysen kan man dele med legen eller behandleren.
Applikasjonen Kalmeda byr på medisinsk fundert og individuell tinnitusterapi. Den inneholder et øvelsesprogram hvor man skal lære å få kontroll på tinnitusen og få mer ro. Applikasjonen kombinerer kognitiv adferdsterapi med medisinsk kunnskapsformidling, akustisk hjelp og avslapningsøvelser.
Programmet Velibra skal være en hjelp for personer som er plaget av angst- og panikkanfall. Programmet bygger på kognitiv adferdsterapi i tillegg til vanlig behandling. Hovedfunksjonen til programmet er en dialogfunksjon: Velibra gir korte spørsmål og tilbakemeldinger, og brukeren kan velge svaralternativ etter hva som passer best. Velibra analyserer så dette, og gir videre tilbakemeldinger. Slik får man til en dynamisk dialog hvor pasienten er en aktiv deltaker.