Bilde: Adobe Stock
He Dreiht vil bli EnBWs tredje vindpark i Nordsjøen, rundt 90 kilometer nordvest for øya Borkum og 110 kilometer vest for Helgoland. Fra slutten av 2025 vil 64 vindturbiner med en effekt på 960 MW kobles til nettet herfra. I midten av mars ble det kjent at Norges Bank Investment Management var en av investorene i prosjektet. Siden EnBW er medlem hos oss har vi tatt en prat med Holger Grubel, leder for porteføljeutvikling Offshore Wind EnBW, om hvordan prosjektet ligger an.
Norsk-Tysk Handelskammer: Norges Bank Investment Management, forvalter av Statens pensjonsfond utland, SPU, har signert en avtale om kjøp av en eierandel på 16,6 prosent i He Dreiht. Hva betyr det for prosjektet og for EnBW, som vil fortsette å drifte prosjektet?
Holger Grubel: Vi er glade for tilliten våre kjente medinvestorer har vist oss og over det felles samarbeidet som en del av den videre prosjektgjennomføringen. Sammen med våre partnere, Allianz Capital Partners, AIP og Norges Bank Investment Management (16,6 % hver), vil EnBW (50,1 %) implementere byggingen og igangsettingen av He Dreiht havvindparken i den tyske bukten innen utgangen av 2025.
Selv etter ferdigstillelse av byggefasen vil parken driftes og vedlikeholdes av EnBW, på samme måte som de eksisterende parkene Hohe See og Albatros.
Holger Grubel, Head of Portfolio-Development Offshore Wind hos EnBW. Bilde: EnBW
Er det annen norsk deltakelse i prosjektet? I så fall, hvilke muligheter ser du med dette samarbeidet?
Et godt eksempel her er vår partner Seaway Offshore Cables, som, som en del av Seaway7 Group registrert i Oslo, skal implementere innerparkkablingen for He Dreiht som EPCI-entreprenør. I samarbeidet setter vi ikke bare pris på den mangeårige Seaway-ekspertisen, men også det gode samarbeidet, som gjør komplekse havvindprosjekter som He Dreiht mulig i utgangspunktet.
En annen av våre viktige samarbeidspartnere er det tysk-norske konsulent- og klassifiseringsselskapet DNV, som ble opprettet i 2013 etter sammenslåingen av Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd.
Vindturbinene skal etter planen tas i drift innen utgangen av 2025. Hvor er prosjektet nå og hva er de neste trinnene?Umiddelbart etter avslutningen av forhandlingene med vårt partnerkonsortium, tok EnBW den nødvendige investeringsbeslutningen (FID) i mars 2023 og startet dermed implementeringsfasen av He Dreiht-prosjektet. Produksjonen av de første fundamentstrukturene og de første komponentene er i gang. Parallelt med den pågående UXO-kampanjen (dvs. undersøkelsen av byggeplassen og om nødvendig rydding av eksplosiv ammunisjon), har også organiseringen av byggeplassen startet.
Fra 2024 starter det første offshorearbeidet med installasjonen av fundamentene, etterfulgt av installasjonen av turbinene året etter.
Som en av de første subsidiefrie vindparkene til havs, doblet He Dreiht EnBWs offshoreportefølje på 976 MW nesten med ett slag. I Norseman-konsortiet vil EnBW by på konsesjonen for Sørlig Nordsjø II. Det vil bety ytterligere vekst. Hva er EnBWs strategi for fremtiden?
Vårt fokus i utvidelsen av EnBWs vindparker til havs er i økende grad på det europeiske området. Vi har allerede sterke forretningsrelasjoner med Norge, blant annet innen gasshandel, og ser muligheten til å intensivere samarbeidet med norske partnere ytterligere på grunn av de norske havvindmålene (30 GW innen 2040) og utvidelsen av hydrogenindustrien.
Beliggenheten til havvindparken He Dreiht i Nordsjøen. Bilde: EnBW
Hva er utfordringene i denne forbindelse?
EnBW har fremmet utviklingen av vindenergi i Nord- og Østersjøen siden 2008. Siden idriftsettelse av vår første havvindpark «Baltic 1» i 2011, har ikke bare ytelsen til turbinene (i dag: 15 MW), men også dimensjonene til rotorene endret seg. Hvis vi for eksempel sammenligner rotordiameteren i Baltic 1 (første EnBW vindpark; 93m) med rotorbladene til Vestas V236 i He Dreiht vindpark (236m), kan vi observere en økning på over 150 %.
I tillegg til de logistiske og tekniske utfordringene ved denne skaleringen, fører samtidig realisering av de globale havvindekspansjonsmålene til tilsvarende endringer og potensielle flaskehalser i offshore-forsyningskjeden.
I tillegg til forventningen og evalueringen av progressiv teknologisk utvikling (f.eks. tiden da flytende og elektrolyseteknologier er klare for markedet), øker den samtidige nettintegrasjonen av et stort antall offshoreprosjekter i Nordsjøen kompleksiteten. Denne utfordringen ser vi for tiden også i Norge.
Med over 15 års erfaring med havvind i Nord- og Østersjøen og som en av få fullt integrerte energileverandører, kjenner vi denne utfordringen godt. Dette gjør oss i stand til å kombinere våre kunnskaper og ferdigheter optimalt for å kunne motvirke den økende kompleksiteten som allerede er beskrevet.
Hvordan ser du på utviklingen av det norske markedet?
Vi er glade for de nye forskriftene som ble offentliggjort den 29. mars, og vi støtter totrinns utvalget med en kvalifisering basert på kriteriene «leveranseevne», «bærekraft» og «lokal ringvirkning». I tillegg til en CfD-pris (Contract for Difference), inkluderer dette også kvaliteten på utvikleren i evalueringen og øker implementeringssikkerheten. Det endelige regelverket for CfD er fortsatt ikke klart, men vi håper at regjeringen vil definere de endelige rammebetingelsene for dette så snart som mulig.
Hvordan kan EnBW bidra som utenlandsk selskap?
EnBW – Energie Baden Württemberg er et regionalt selskap, så vi legger spesielt vekt på lokal tilpasning. Samarbeidet med regionale partnere er spesielt viktig for oss, og derfor har vi besluttet å samarbeide med norske partnere og leverandører langs hele verdikjeden for tildelingen av Sørlige Nordsjø II (SN2) som vårt Norseman-konsortium. På denne måten sikrer vi utvidelse av lokal kompetanse.
Fra vårt ståsted kan dagens utfordringer, som den enorme skaleringen og oppnåelsen av de internasjonale avkarboniseringsmålene, bare oppnås i samarbeid med sterke, regionale partnere.
Eksempelvis er det spesielt viktig for oss at dersom SN2-området bygges ut av EnBW, koordineres den vesentlige utviklingen, driften og vedlikeholdet fra Agder-regionen. Utbyggingen vil koste rundt 35 milliarder kroner (3,5 milliarder euro), med minst 50 prosent av ordrevolumet som skal overtas av norske leverandører for å muliggjøre felles vekst.
Takk for den spennende samtalen. Mer informasjon om He Dreiht-prosjektet finner du på prosjektets nettside.