Energiomstillingen i Tyskland trenger en ny kurs – studie fra DIHK advarer om kostnader på 5,4 billioner euro

Omstillingen til fornybar energi forblir en av vår tids største utfordringer: For å nå klimamålene, er det ingen vei utenom. Men slik omstillingen ser ut i Tyskland, vil den bli en enorm belastning for husholdningene. Det viser en ny studie med tittelen «Nye veier for energiomstillingen (plan B)» fra konsulentfirmaet Frontier Economics. Den er utarbeidet på oppdrag av Tysk industri- og handelskammer (DIHK).

Enorme kostnader for næringsliv og forbrukere

En prognose i studien viser at totalkostnadene kan komme opp i mellom 4,8 og 5,4 billioner euro i tidsrommet 2025–2049. Det inkluderer blant annet 2,0–2,3 billioner euro til energiimport, 1,2 billioner euro til nettkostnader, 1,1–1,5 billionen euro til investeringer i energiproduksjon og 500 milliarder euro til drift av forsyningsanlegg. For å kunne gjennomføre energiomstillingen må dessuten årlige private investeringer i energi, industri, bygninger og transport øke med 15 til 41 prosent i forhold til dagens nivå, som nå ligger på 770 milliarder euro.

Fare for konkurranseevne og aksept

Allerede i dag trekker energikrevende bedrifter seg ut av Tyskland og legger produksjonen til andre land. Ifølge DIHK er det fare for at økende kostnader både vil svekke konkurranseevnen og undergrave oppslutningen i befolkningen.

Forslag til en «plan B»

Studien fra DIHK fremmer flere konkrete forslag til hvordan energiomstillingen kan bli mer effektiv, blant annet: 

  • Omfattende internasjonal handel med CO₂-sertifikater for å forbedre klimaet uten å nedsette konkurranseevnen
  • Åpen bruk av teknologi i stedet for statlig regulering – f.eks. ved bruk av gassnett for hydrogen og klimanøytral naturgass (med CCS)
  • Redusert byråkrati, særlig når det gjelder EU-krav og nasjonal lovgivning som bygningsenergiloven
  • Internasjonalt samarbeid: Investeringer i sertifiserte klimavernprosjekter i utlandet skal inngå i beregninger for Tyskland

En slik kursendring skal bidra til å spare inn mellom 530 og 910 milliarder euro innen 2050: En kostnadsreduksjon på mellom 11 og 17 prosent.

DIHKs krav: Enklere, rimeligere og mer fleksibelt

Slik DIHK ser det, må man tenke nytt både på kort og lang sikt. Både nettplanlegging, subsidier og energisammensetning må bli mer markedsøkonomiske og teknologiåpne.

Budskapet er entydig: Det er riktig at energiomstillingen finner sted. Men den kan bare lykkes hvis økonomisk yteevne og klimavern går hånd i hånd.