EU-regelverk for statsstøtte til næringslivet (Arntzen de Besche forklarer)

Tysk Norsk bokmål

Arntzen de Besche er et norsk advokatfirma med kontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim med nærmere 170 medarbeidere som bistår norske og internasjonale selskaper, myndigheter og organisasjoner med å forenkle kompliserte transaksjoner, gjennomføre krevende forhandlinger og løse tvister. Som del av handelskammerets bilaterale nettverk, forklarer partner Svein Terje Tveit EUs midlertidige regelverk for statsstøtte til næringslivet i forbindelse med koronapandemien.

Forbudet mot offentlig støtte – et fleksibelt regelverk

Koronapandemien påvirker tyske og norske bedrifter. Det lempes derfor på EØS-regelverket om forbudet mot offentlig støtte. Støtteregelverket håndheves fra Brussel, hvor EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) overvåker støtten fra norske myndigheter. ESA har tett dialog med Kommisjonen.

Kommisjonen har uttalt at det er nødvendig å handle raskt og koordinert, og vedtok den 19. mars 2020 et midlertidig regelverk for statsstøtte; se «Temporary Framework for State aid measures to support the economy in the current COVID-19 outbreak». Regelverket har fem hovedelementer:

  • Direkte tilskudd, skattemessige fordeler og forskuddsbetalinger (€ 800 000)
  • Statlige garantier for lån til selskaper hos bankene
  • Subsidierte offentlige lån til selskaper med gunstig rente
  • Beskyttelsestiltak for finansielle institusjoner som kanaliserer statsstøtte til realøkonomien (direkte hjelp til bankkunder – ikke bankene selv)
  • Kortsiktig eksportkredittforsikringer fra staten

Regelverket er basert på et unntak i EU-traktaten (art. 107 (3) (b)) som legger til grunn at støtte kan anses lovlig når den bøter på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i et medlemsland.

I tillegg har Kommisjonen klassifisert COVID-19 som en «eksepsjonell hendelse» (artikkel 107 (2) (b)) da Kommisjonen den 12. mars 2020 godkjente den danske ordningen om kompensasjon for avlysninger av større arrangementer. Støtte under dette unntaket kan være spesielt nyttig for å sektorer under særlig press, slik som transportsektoren, turistnæringen og i varehandelen. Støttetiltakene må godkjennes av ESA, men behandlingstiden er vesentlig raskere enn til vanlig.

Den norske regjeringen har nylig i Prop. 58 LS (2019-2020) foreslått statlig garanti for lån til små og mellomstore bedrifter («SMB»). Det forventes at ordningen vil bli vedtatt og godkjent av ESA.

EØS artikkel 61 (3) (c) åpner også for støtte til redning og omstrukturering av kriserammede virksomheter. Bestemmelsen tillater myndighetene å hjelpe dersom de har et akutt likviditetsbehov på grunn av eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter slik som COVID-19.

Fra et EØS-rettslig perspektiv er det også verdt å nevne koronaloven som er vedtatt i Stortinget. I lovforslaget påpekes det at EØS-regelverket gir stor fleksibilitet i en slik alvorlig sitasjon man nå stor overfor, men at det ikke kan utelukkes at det kan være nødvendig å avvike fra EØS-avtalen i spesielle tilfeller, herunder ved hastetiltak. Dette begrunnes blant annet med at det kan ta noe tid før slike hastetiltak blir innlemmet i EØS-avtalen som følge av den særlige lovgivningsprosedyren som gjelder her.