I kampen mot klimaendringene har fornybar og resirkulerbar produktemballasje blitt en ny bransjestandard. Som et karbonnøytralt selskap på tredje året, går den globale norske drikkekartongprodusenten Elopak foran som et viktig eksempel i bransjen. Vi har tatt en prat med miljødirektør Marianne Groven om selskapets miljøstrategi «Future Proofed Packaging», som baserer seg på mål om null nettopåvirkning på miljøet.
– Siden 2008 har vi hatt en utslippsreduksjon på 69 prosent ved å forbedre drift og energieffektivitet samt fase inn fornybar energi. Med miljøstrategien vår og målet om å bli karbonnøytral innen 2020, tok vi det neste steget med å kompensere for restutslippene våre i 2016, sier Groven.
Ettersom restutslippene til bedriften ikke kan elimineres fullstendig, utlignes disse ved å støtte klimavennlige prosjekter utenfor selskapets verdikjede gjennom såkalte karbonnøytrale sertifiseringssystemer. Groven forteller at selskapet bistår et regnskogvernprosjekt i Indonesia og et prosjekt i Kenya som går ut på å lokalprodusere komfyrer som bruker mindre brensel og dermed reduserer klimagassutslipp og luftforurensing innendørs.
Elopak har i dag produksjonsanlegg i Tyskland, Nederland, Danmark, Ukraina, Russland og Canada. I tillegg har selskapet tre fellesforetak lokalisert i Mexico, Den dominikanske republikk og Saudi-Arabia. Den første fabrikken ble bygget i tettstedet Spikkestad i Buskerud i 1957. Denne er nå nedlangt, men hovedkontoret ligger fortsatt i Norge, så vel som et testsenter og en forsknings- og utviklingshub.
På hvilken måte sikrer dere at produksjonen i de ulike landene holder miljømessige standarder og forløper i henhold til bedriftens miljøstrategi?
– Elopaks produksjonsanlegg er sertifisert i henhold til flere sertifiseringer for matsikkerhet og miljø – alle i tråd med vår miljøstrategi og våre reguleringer samt lokale lover og regler, sier Groven.
Innsats for høyere gjenvinningsandel
2 800 ansatte og 15 billioner kartonger årlig er resultatet av over 60 år i bransjen. Elopak produserer drikkekartonger som i gjennomsnitt består av 75 prosent fornybar papp med belegg i PE (polyetylen) og skrukork i polymer. Hele kartongen er hundre prosent resirkulerbar. Ettersom det ikke finnes en felles EU-standard for innhenting, sortering og resirkulering av emballasje, varierer imidlertid resirkuleringsandelen av drikkekartonger fra land til land.
Ifølge Grønt Punkt Norge gjenvinnes 62 prosent av mengden drikkekartonger i Norge, mens Tyskland har en imponerende resirkuleringsrate på 76 prosent. Når hele 175 000 tonn kartonger produseres for det tyske markedet årlig, av både Elopak og andre produsenter, utgjør dette en betydelig mengde gjenvunnet materiale. Både Norge og Tyskland scorer relativt høyt på resirkulering av drikkekartong, men det europeiske gjennomsnittet ligger på kun 48 prosent. Dette vil Elopak være med på å endre.
– Nylig opprettet vi en organisasjon i Frankfurt som heter EXTR:ACT sammen med bransjeaktørene BillerudKorsnäs, SIG Combibloc, Stora Enso og Tetra Pak. Formålet med organisasjonen er å forbedre innhenting og resirkulering av drikkekartonger over hele Europa, forteller Groven.
Fornybarsatsing for fremtiden
«Fornybarhet» er et viktig begrep i Elopaks miljøstrategi. Groven forteller at det er to hovedårsaker til at fornybare materialer er viktig i et miljøperspektiv. Fossilbaserte materialer er en begrenset ressurs og har høyt CO2-utslipp, mens fornybare materialer vil vokse opp på nytt gjennom naturlige prosesser og har et lavt karbonavtrykk. Ved bruk av fornybare råmaterialer har man tilgang på stødig forsyning av bærekraftige materialer som er tilgjengelig for fremtidige generasjoner.
Dere tilbyr også fornybare plastalternativer som gjør emballasjen deres opptil 100 prosent fornybar. Med bakgrunn i miljøstrategien deres, hvorfor har dere ikke denne materialløsningen som standard?
– Elopaks papp kommer fra fornybar og ansvarlig forvaltet skog. Vi tilbyr også fornybar plast basert på tall-olje (restmateriale fra papirproduksjon) eller sukkerrør. Dette er et eksklusivt alternativ til en noe høyre pris. Vi har flere kunder som bruker fornybar PE (polyetylen), sier hun.
For den gjengse konsument kan det være forvirrende å vite hva som til enhver tid er det mest miljøvennlige alternativet, for eksempel mellom panteflasker i plast og drikkekartonger. I Norge har man et velutviklet pantesystem som premierer forbrukerne når de leverer tilbake plastflasker, noe som fører til at panteandelen for flasker (glass og plast) i 2018 var på 88 prosent. Likevel er det slik at andelen av disse plastflaskene som faktisk blir til nye resirkulerbare plastflasker, ofte er lav – i 2017 var den for eksempel på kun ti prosent, ifølge NRK. De resterende flaskene blir til andre plastprodukter som ikke kan gjenvinnes. Hvor stor andel av flaskene som blir til nye flasker avhenger av den aktuelle oljeprisen ettersom det oftest er billigere å produsere nye plastflasker enn å resirkulere de gamle.
Kartonger laget av fornybart materiale fra forsvarlig ressursforvaltning og som blir gjenvunnet til nye papirprodukter, ser dermed ut til å utgjøre et mer bærekraftig alternativ for ikke-kullsyreholdige drikker enn plast- eller glassflasker.
– Basert på livsøpsanalyser gjort på Elopaks kartonger har disse lavere klimagassutslipp (CO2-ekvivalent) sammenlignet med plastlasker, forteller Groven.
Sikrer en bærekraftig organisasjon
Kutt i klimagassutslipp innen drikkekartongbransjen fordrer et samspill mellom ulike parter. Produsentene må satse på fornybart materiale og klimanøytral produksjon; i flere land må myndigheter legge bedre til rette for resirkulering; og ikke minst må flere konsumenter forstå miljøverdien i å resirkulere kartonger tilbake i livsløpet.
Som en av de markedsledende drikkekartongprodusentene må man ta en betydelig del av ansvaret her.
– Jeg anser min viktigste oppgave å bidra til at Elopak leverer på vår miljøstrategi samt å sikre at organisasjonen vår er bærekraftig og at produktene våre er de mest miljøvennlige på markedet. Dette gjør jeg ved å delta i ulike prosjekter internt og eksternt, ha tett dialog med både leverandører og kunder samt delta i møter og forum med ulike eksterne interessegrupper, både innenfor det politiske, det miljøfaglige og med ideelle organisasjoner, sier Groven.
Hilde Bjørk