Nylig lanserte NHO sitt årlige kompetansebarometer som måler kompetansebehov blant medlemsbedriftene. Håndverksfag er det mest etterspurte fagområdet, og seks av ti bedrifter rapporterer om udekket kompetansebehov.
I år deltok rekordmange medlemmer (6 669) i NHOs undersøkelse. Håndverksfag (52 prosent) og ingeniør- og tekniske fag (45 prosent) er fortsatt de fagområdene som flest bedrifter etterspør. Behovet for håndverksfag har holdt seg relativt stabilt siden 2015, mens etterspørselen etter ingeniørfag og tekniske fag har økt med fire prosentpoeng siden 2015.
Selv om andelen bedrifter som melder om et udekket kompetansebehov har holdt seg stabilt på rundt seks av ti bedrifter i årene undersøkelsen har blitt gjennomført (2014 –), har andelen som oppgir at de i stor grad har udekket kompetansebehov økt fra rundt syv prosent de siste årene, til nå ti prosent.
Nytt av i år er at kompetansebarometeret inkluderer spørsmål om lærebedrifters holdninger til lærlinger og at undersøkelsen inneholder en egen del om bedriftenes samarbeid med universiteter og høgskoler.
– Vi må utvikle kompetanse hele livet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) var til stede på lanseringen hos NHO den 26. september. I sin tale la hun vekt på betydningen av å styrke kontaktflater mellom næringsliv, akademia og arbeidsliv. Det at barometeret viser at omtrent en fjerdedel av alle NHO-bedriftene har hatt samarbeid med et universitet eller en høgskole i løpet av de siste fem årene, trakk hun fram som positivt, men poengterte at vi har en vei å gå for å knytte aktørene enda tettere sammen.
– Et arbeidsliv i stadig utvikling viser at vi må utvikle kompetanse hele livet, sa Nybø og viste til regjeringens planlagte kompetansereform i 2020, «Lære hele livet», hvor regjeringen blant annet bevilger 67 millioner kroner til fagskoler, universiteter og høyskoler til utvikling av fleksible utdanningstilbud i samarbeid med næringslivet.
Ifølge Nybø skal meldingen bidra til å styrke innovasjon og entreprenørskap i næringslivet. Studenter med en gründer i magen skal settes i stand til å gå videre med ideene de har og næringslivet skal være i stand til å ta dem imot. Nybø pekte også på at arbeidslivet må si tydelig fra om hva de trenger og utdanningsinstitusjoner må evne å snu seg raskere etter arbeids- og næringslivets behov enn de gjør i dag. Hun oppfordret også bedriftene til å slippe studentene til i næringslivet.
– Vi ønsker at studenter skal forberedes bedre for arbeidslivet. Hvordan kan næringslivet bidra til dette? Kan dere sørge for å ha praksisplass tilgjengelig? Levere caser, stille som gjesteforeleser?
Nybø minnet også de tilstedeværende bedriftsrepresentantene på om at de har en jobb å gjøre for å holde seg attraktive for en ny generasjon studenter som er opptatt av bærekraft og klima, og som vil jobbe i bedrifter som er fremoverlente og ser løsninger, og som ikke er en del av «problemet».
Fornying av yrkesfag
I kompetansebarometeret oppgir halvparten av NHO-bedriftene å være lærebedrifter, men drøyt 40 prosent av disse rapporterer at de har latt være å ta inn lærlinger til tross for behov. Årsakene oppgis blant annet å være dårlige sosiale og praktiske ferdigheter blant lærlingene samt høyt fravær. Samtidig melder om lag en fjerdedel av lærebedriftene at de ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for.
– Flere elever velger yrkesfag og i 2018 fikk rekordmange yrkeselever plass i bedrift, men vi trenger fortsatt flere. Det er urovekkende at 40 prosent av bedriftene har sagt at de har latt være å ta inn elever til tross for at de har lærlingplasser tilgjengelig, sa Nybø.
Nybø trakk her fram det igangsatte løftet av yrkesfag som et svar på hvordan elevenes praktiske kompetanse skal styrkes. Neste høst vil blant annet flere elver tilbys spesialisering fra starten av og på yrkesfaglinjer vil det være nye, mer yrkesrettede fellesfag som er mer i tråd med det elevene vil møte i sin fremtidige arbeidshverdag. Målet er å få flere elever rustet for fremtidige studier og jobb.
Her kan du lese kompetansebarometeret i sin helhet.
Les også:
Fagskolen Tinius Olsen med et studium innen industriell digitalisering.