Illustrasjonsbilde for German-Norwegian Energy Dialogue. Foto

Hvordan nå klimamålene i Green Deal og samtidig få oppgang i økonomien?

Tysk Norsk bokmål

Hvordan EU kan nå klimamålene for 2050 og samtidig gjenopprette økonomien etter covid-19, var tema i andre runde av German-Norwegian Energy Dialogue Webinar Series 2020 den 5. juni.  

– Covid-19 er en viktig påminnelse om hvor sterkt utslipp korrelerer med økonomisk aktivitet, oppsummerte Prof. Dr. Marc Oliver Bettzüge, direktør ved Institutt for energiøkonomi ved Universitetet i Köln (EWI), sin keynote.

Han henviste til nylig publiserte estimater i Nature Climate Change som viser at utslippene globalt har gått ned omtrent 20 prosent i tiden samfunnet har vært stengt ned. Men til tross for den signifikante nedgangen i økonomisk aktivitet, tilsvarer utslippsreduksjonen likevel bare 2006-nivå.

– Dette er et viktig varsel for optimismen knyttet til klimautfordringene. Ambisjongraden formulert i Paris er enorm hvis man skal opprettholde økonomisk aktivitet, og til og med økonomisk vekst, og samtidig få ned utslippene til nivåer som er mye lavere enn de vi har hatt nå med tilnærmet økonomisk stillstand. Når økonomien er frisk igjen, vil utslippene øke raskt som følge av økt bruk av fossil energi. 

Staten dekker differansekostnadene

Bettzüge går ut fra at den aktuelle nedgangen i strømprisen med nesten en tredjedel i stor grad vil fortsette inn i den økonomiske gjenreisningen, drevet av effekten covid-19 har på gass- og CO2-prisen på mellomlang sikt. Markedet forventer at disse skal være permanente de neste to årene.

– For Tyskland har dette viktige innvirkninger på politisk planlegging ettersom reduksjonen i strømbehovet i kombinasjon med nedgang i engrosprisen på strøm øker finansieringsbyrden på fornybar energi-programmene.

Programmene refinansieres via påslag hos strømkonsumentene, som dekker differansen mellom markedsverdien på den fornybare energien og prisgarantien som produsentene har fått på forhånd. Nedgang i strømprisen reduserer markedsverdien av den fornybare strømmen og øker dermed differansekostnadene.

– I den siste redningspakken for covid-19 tar regjeringen på seg noe ansvar for å refinansiere differansekostnaden, noe jeg vil karakteriseres som en stor utvikling i de tyske fornybarprogrammenes historie, fortalte Bettzüge.

Han refererte til forbundsregjeringens nylige forslag om direktetilskudd fra statsbudsjettet som skal sørge for at fornybarpåslaget per kWh ikke øker mer enn til 6,5 eurocent i 2021 og 6 cent i 2022. Ifølge EWIs estimater innebærer det at 12 milliarder euro må tas fra budsjettet for å stabilisere fornybarpåslaget på 6,5-nivå neste år, og 4 milliarder for å stabilisere det på 6,0 i 2022.

Økt kløft mellom EU og resten av verden

Og hva med Green Deal? De nåværende omstendighetene er ifølge Bettzüge svært endret fra tiden før krisen. Det økonomiske presset er stort både for EU og medlemslandene, men også blant selskaper og husholdninger.

–  Kløften mellom EUs ambisjonsnivå og resten av verden vil sannsynligvis bli større ettersom billig fossilt brensel gjør en fossilbasert økonomisk vekst mer attraktivt sammenlignet med før krisen. Når man ser på global konkurransedyktighet gjør dette Green Deal vanskelig å opprettholde.

Tilsvarende perspektiv hadde også Kathrine Fog, Head of Corporate Strategy & Analysis i Hydro, som innledet med å applaudere ambisjonsnivået fra EU, men påpeke betydningen av at målene oppnås uten skadevirkninger på industrien.

– Strenge utslippsmål vil øke CO2-priser, noe som innebærer økte kostnader for industrien. Det vil si at straffekostnaden vi har sammenlignet med våre konkurrenter utenfor Europa vil øke ganske mye. For å sikre konkurranseevnen til europeisk industri, må økte klimamål i Green Deal balanseres med konkrete, transparente og adekvate kompensasjonsordninger for berørt industri.

Under nedstengingen var en tredjedel av smeltekapasiteten for aluminium i Europa stengt ned, noe som førte til import av produkter primært fra Kina, basert på kullkraft. Fog forklarte videre at uten kompenseringer vil CO-prisingen påvirke selskapets omsetning, konkurranseevne og over tid føre til desinvesteringer og nedlegging av fabrikker.

– Vi trenger planleggingssikkerhet for å kunne treffe investeringsbeslutninger.

NordLink starter etter planen

Gunnar Løvås, Executive Vice President Market and System Operation i Statnett, understreket i sitt innlegg at kapasiteten i både produksjonen og transmisjonsnettet må økes betraktelig i det grønne skiftet.

– I mange land i Europa, spesielt i nord, er utfordringen å transportere energien fra nord til sør. Avstandene er lange, begrensningene mange og kostnadene for å forsterke nettet er høye. Vi må finne smarte måter å løse dette på, for å unngå uakseptable kostnader for konsumentene.

Løvås kom også inn på strømkabelen NordLink, en stor investering Statnett har gjort sammen med to tyske partnere; transmisjonssystemoperatøren TenneT og investeringsbanken KfW, og som skal binde sammen det tyske og norske fornybarmarkedet.

– Utbyggingen av NordLlink går bra til tross for covid-19. Vi følger prosjektplanen og oppstarten vil være i høst. De store bekymringene for tiden er begrensninger i det tyske nettet og den tyske handlingsplanen, som har skapt noen hindre for bruk av kabelen. Vi jobber nå tett med våre tyske partnere for å finne løsninger på dette.

NRW dekarboniserer industrien

Delstaten Nordhrein-Westfalen (NRW) er kjent for sin infrastruktur for elektrisitetsproduksjon samt energiintensiv industri som stål, kjemi, sement og aluminium. Michael Theben, Director General Climate Protection ved Departementet for næring, innovasjon, digitalisering og energi i NRW, fortalte om hvordan regjeringen nå jobber sammen med industrien for å sikre dens eksistens inn i det grønne skiftet

– Vi ønsker å fortsatt være en industristat i 2050 og vil derfor støtte industrien i NRW i å bli karbonnøytral innen da. Til det trenger vi massiv investering i fremtidsorientert teknologi og klimanøytrale prosesser i industrien og energisektoren, slik som power-to-x-teknologi, energilagring og bruk av hydrogen.

Theben trakk frem thyssenkrupp i Duisburg som eksempel: Stålprodusenten jobber med en hydrogenbasert masovn for utslippsreduksjon, et prosjekt som støttes av myndigheter både nasjonalt og på delstatsnivå.

– Vi har ambisjoner om å legge oss på den europeiske tilnærmingen til klimautfordringene. European Green Deal adresserer eksplisitt problemer som er viktig for vår region, slik som målet om ren stålproduksjon ved hjelp av hydrogen innen 2030.

Her kan du lese oppsummeringen fra den første delen av German-Norwegian Energy Dialogue, som omhandlet koronavirusets effekt på europeisk strømmarked.