Nyorientering i norsk økonomi byr på sjanser for tyske bedrifter

Tysk Norsk bokmål

I forbindelse med sin rådgivningstjeneste Europaservice har den tyske banken Deutscher Sparkassen- und Giroverband intervjuet vår administrerende direktør Michael Kern om mulighetene for tyske bedrifter i det norske markedet.

I juni 2019 la den norske regjeringen fram en ny Tyskland-strategi. Hvordan har denne påvirket de norsk-tyske næringsbetingelsene dette året?

Den første Tyskland-strategien ble formalisert av regjeringen i 1999. Som Norges nest viktigste handelspartner har Tyskland lenge stått i fokus for landets utenrikshandel. Den aktuelle versjonen er en indikator for dagens sterke bilaterale relasjoner og samtidig et insentiv til å styrke disse ytterligere. I de siste månedene har flere bilaterale prosjekter blitt videreført og initiert. Eksempler på dette finner man innen blant annet innen energi, havteknologi, industri 4.0 og digitalisering, bærekraft samt infrastruktur – og ikke minst gjennom en sterkere norsk tilstedeværelse på tyske messer. Handelsbalansen bekrefter også denne positive utviklingen: 2019 var et rekordår for import av tyske varer og eksport av norske fastlandsvarer.

Som Norsk-Tysk Handelskammer jobber vi for gode bilaterale handels- og forretningsrelasjoner. Vi observerer et økt behov for rådgivning på markedsrelaterte og rettslige temaer, og våre medlemstall stiger. Ved vår medlemsforsamling 6. mars 2020 holdt utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide et foredrag om Tysklands-strategien. Hennes tale bekreftet at vårt bidrag til å implementere strategien gjennom vår rolle som partner for næringsaktører i begge land, er av betydning.

Kan også små og mellomstore tyske bedrifter profittere fra denne strategien? I så tilfelle, hvor ser du det beste utgangspunktet for disse bedriftene?

Mediene skriver om når Siemens åpner en batterifabrikk i Trondheim eller når Stadtwerke München deltar i utbyggingen av vindkraft. Samtidig er også svært mange små og mellomstore tyske bedrifter aktive i Norge – enten de leverer glass til det nye Nasjonalmuseet, intralogistikksystemer eller ettersorteringsanlegg. Vi bistår over 350 av disse bedriftene i deres markedsaktiviteter i Norge, spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Ytterligere forretningsmuligheter åpner seg gjennom utbyggingen av strømnettet, bruk av medisinsk teknologi med fokus på e-health, digitaliseringsprosjekter, spesielt innen KI og FinTech, samt kompetansebehov innenfor industrielle yrkesfag. «Made in Germany» er en sterk merkevare, og Norge anser tyske bedrifter først og fremst som kvalitetsorienterte samarbeidspartnere. Men å fremme utenlandshandel går alltid begge veier: Tyske og norske bedrifter kan lære mye av hverandre og sammen utvikle nye løsninger.

Da Tyskaland-strategien ble lagt frem, var koronaviruset fortsatt et fremmedord. Som et rikt land kan Norge sette i gang omfangsrike støttetiltak for næringslivet. Hvilken utvikling forventer du for norsk næringsliv?

I Norge regner man med at fastlands-BNP vil falle med 6,5 prosent i 2020. Norge har plutselig en dramatisk høy arbeidsledighet, en svært svak krone og styringsrenten er for første gang satt til null prosent. For å finansiere hjelpepakkene på flere milliarder, skal store summer hentes fra Oljefondet. Dette fungerer som en kortsiktig løsning. Man må imidlertid ikke glemme at fondet ble etablert for å sikre velferd for fremtidige generasjoner og ikke som et redningsfond i krisetider.

Uavhengig av covid-19 er Norge på lengre sikt nødt til å omstrukturere økonomien sin og satse internasjonalt for å sikre konkurransedyktighet. Her er fornybar energi, som flytende vindkraft, bærekraftig forvaltning og bruk av havressurser samt den omfattende digitaliseringsstrategien viktige temaer. Et eksempel her er utbyggingen av digital infrastruktur og posisjoneringen av Norge som datasenterlokasjon for internasjonale konserner som Volkswagen. I takt med den økonomiske nyorienteringen åpner det seg flere forretningsmuligheter for tyske leverandører.

Hvilken innvirkning har koronapandemien på næringsrelasjonene mellom Norge og Tyskland?

Globalt vil den økonomiske produksjonen gå tydelig tilbake de kommende månedene. Med sine nesten 5,4 millioner innbyggere er det ikke størrelsen på markedet som Norge kan posisjonere seg med, men med politisk stabilitet, en solid økonomi og sterk kjøpekraft. Den norske staten og bedriftene som er aktive i landet ønsker fortsatt å investere. Man går ut fra at større industriprosjekter fortsatt tildeler oppdrag og gjennomføres. Det bekrefter våre medlemmer i vår nylig gjennomførte konjunkturundersøkelse om forretningsklimaet i Norge. Norge er og forblir et attraktivt marked for konsum- og investeringsprodukter.

Til tross for dette berøres bilateral handel når den norske utenrikshandelen svekkes. Grunnet krisen har eksporten sunket med 16 prosent sammenlignet med forrige år. Kritisk er for eksempel produksjonen av aluminium fordi etterspørselen går ned og produksjonssteder i Tyskland stort sett stenges. Et videre aspekt er strømforsyningen: Selv om det for tiden ikke eksisterer flaskehalser i logistikken, synker verdien av de ferdige produktene – i denne sammenheng olje- og strømprisen.

Hvor ser du de største likhetene og forskjellene i Norge og Tysklands forretningskutymer?

Ettersom den norske og tyske mentaliteten ligner hverandre, undervurderes ofte de små forskjellene i arbeids- og forretningskulturen. Beslutningsprosesser, hierarkiske strukturer, kommunikasjonsmåte og lederstil er mer ulikt enn man kanskje først tror. Tyskere er mer formelle, mer bundne av hierarki og har et større behov for planlegging. Nordmenn er dus og generelt mer gruppeorienterte. Lederkulturen preges av intern konsensus og de ansattes meninger har betydning i beslutningsprosesser, noe som gjør at disse ofte tar lengre tid. Nordmenns kontorantrekk er mer avslappet, og skal man i eksterne møter kommer man best ut med «business casual». Vi anbefaler interkulturell trening til den som ikke har noen erfaring med det norske markedet. Dette øker sjansen for bedre forretningskontakter, kontraktsforhandlinger og prosjektledelse av interkulturelle team.

Du har nå vært administrerende direktør ved handelskammeret i ett år, men du startet din karriere der som praktikant for over 20 år siden. Hva opplever du som de største forskjellene i norsk næringsliv fra da til nå?

På midten av 90-tallet hadde Norge akkurat opprettet Oljefondet, som i dag er at av verdens største statlige fond og som har innflytelse på internasjonale konserns forretningsstrategier. Den gang hadde Norge også den eldste bilparken i Europa, i dag er det et foregangsland for elektromobilitet. Som et tredje punkt vil jeg nevne utviklingen innen e-government. Ni av ti innbyggere har registrert seg for digital kommunikasjon med statlige og kommunale myndigheter. Samtlige byråkratiske prosesser gjøres via tastaturet, og posten fra offentlige myndigheter lander i den digitale postkassen, Digipost. Da jeg flyttet til Norge måtte jeg, med unntak av registreringen hos politiet, ikke møte personlig ved noen etater. Når det gjelder datasikkerhet, så har nordmenn høy tillit til staten. Det er ganske unikt.

oversatt av Hilde Bjørk