Hydrogen viktig for netto nullutslipp innen 2050

Tysk Norsk bokmål

I tredje del av German-Norwegian Energy Dialogue Webinar Series 2020 den 10. juni, var tiden inne for å diskutere hydrogenets rolle når europeisk industri skal nå målet om netto nullutslipp innen 2050.

I henhold til EUs klimamål skal industrien være tilnærmet karbonnøytral innen 2050. Dr. Sascha Samadi fra Wuppertal-instituttets avdeling for fremtidige energi- og industrisystemer holdt dagens keynote. Han forklarte at utslippene i tysk industri må ned 21 prosentpoeng fra 2018 for å nå de aktuelle sektormålene som forbundsregjeringen har satt for 2030 (50,7 prosent sammenlignet med 1990-nivå).

– Å nå dette vil bli en utfordring, for ikke å snakke om 2050-målet, forklarte Samadi.  

22 prosent av Tysklands utslippstotal kommer fra industrien, halvparten av dette står jern-, stål-, kjemi- og sementsektoren for. En stor andel av disse utslippene er ifølge Samadi såkalt hard-to-abate: Det vil kreve radikal endring i produksjonsprosesser, eller bruk av CCS-teknologi (karbonfangst og -lagring) for å få ned utslippene. Han ser et stort potensial for bruk av hydrogen i ulike industrielle prosesser.

– Vi anser klimavennlig hydrogen som en foretrukket løsning for produksjon av primærstål og for å erstatte nåværende dampreformering i kjemisektoren.

Problemet med grønt hydrogen er at det krever store kvanta elektrisitet fra fornybare kilder. Problemet med blått hydrogen, som fremstilles av naturgass og hvor karbonet som frigis fanges og lagres (CCS), er at det krever infrastruktur og aksept hos opinionen. Ifølge Samadi har det ikke det i Tyskland.

Han understreket også betydningen av å igangsette parallelle strategier for å nå målene. Foruten karbonfangst og bruk av klimanøytrale energibærere som hydrogen, er både energieffektivitet og sirkulærøkonomi viktig.  

Satser på blått hydrogen

Country Manager for Equinor i Tyskland, Bjarne Bull-Berg, fortalte om selskapets hydrogenprosjekt «H2morrow». Dette gjennomføres i samarbeid med den tyske gassnettoperatøren Open Grid Europe: Naturgass skal fraktes fra Norge til Tyskland, dekarboniseres gjennom autotermisk reformering og C02-en som frigjøres fanges med en netto reduksjon av CO2-fotavtrykket på 95 prosent. Karbonet fraktes så tilbake til Norge og lagres på havbunnen (CCS). Det «blå» hydrogenet som oppstår i prosessen skal bidra til å dekarbonisere tysk industri (8,6 TWh hydrogen er planlagt i prosjektet).

– I den tyske hydrogenstrategien som nå vedtas av forbundsregjeringen er grønt hydrogen den foretrukne løsningen. Vi hadde håpet på en litt mer teknologinøytral tilnærming og anerkjennelse av behovet for blått hydrogen som veiviser for hydrogenøkonomien, sa Bull-Berg.

Han la til at strategien likevel vil gi mange impulser mot en hydrogenøkonomi som er bra for både Tyskland og Europa.  

– Vi anser blått hydrogen som et viktig komplement til grønt. Vi støtter utviklingen av grønt hydrogen, men den mest modne og kostnadsdyktige teknologien er for tiden blått. Begge er nødvendig.

Utvider energiporteføljen

Siemens’ energiavdeling «Siemens Gas and Power» har nylig blitt til et eget energiselskap, Siemens Energy. Jenny Larfeldt, Senior Combustion Expert, fortalte at selskapet ser at de kan spille en rolle i å støtte og balansere de «intermittent» fornybare energiene som nå kommer for fullt.

– At vi ble til Siemens Energy er et tegn på at vår forretningsportefølje vil være mer mangfoldig. Vår ambisjon er å være aktiv i hele verdikjeden. Vi jobber med vindkraft, vi har transmisjon- og distribusjonsnett og vi har elektrolysører for å produsere grønt hydrogen.

Larfeldt anser det som utfordrende for leverandørsiden e å skulle levere nok grønt hydrogen til å dekke etterspørsel innen 2050.

– Jeg tror veien via blått hydrogen er veldig viktig, det vil bane vei for grønt.

Energieffektivitet også viktig

Erika Bellmann, Senior Advisor Climate & Energy i WWF Germany, understreket i sin kommentar at WWFs primære fokus ligger i miljøvern og biologisk mangfold. Miljøorganisasjonen anser derfor energi- og ressurseffektivitet som svært viktig i spørsmålet om dekarbonisering av industrien.

– Vi skjønner imidlertid at sirkulærøkonomi alene ikke vil lede til nullutslipp. Direkte elektrifisering av industrielle prosesser er et foretrukket alternativ for WWF grunnet energieffektiviteten. Men det er ikke nok fornybar energi tilgjengelig og potensialet i Sentral-Europa er ikke stort nok miljøhensyn tatt i betraktning. I det lange løp er det nok grønt hydrogen som har minst miljøpåvirkning.

På spørsmål om blått hydrogen kan være del av en overgangsløsning, svarte Bellmann at det nok vil være nødvendig å vurdere CCS-alternativer.

– Et av våre standpunkt er å bruke CCS på ellers uunngåelige utslipp fra industrielle prosesser. CCS for hydrogen (CCS på topp av dampreformering) ser vi ikke som en god løsning fordi vår forståelse er at dette ikke vil få utslippene ned til null, men bare gi omtrent 60 prosent reduksjon.

Neste del av German-Norwegian Energy Dialogue Webinar Series 2020 finner sted 19. august med tema «Ramping up CCS in European Industry».

Hilde Bjørk