Nordmenn og tyskere likner hverandre i mentalitet. Derfor er det ofte lett å tro at også samarbeidet i arbeidslivet er problemløst. Overraskelsen kan dermed bli stor når den internasjonale kontakten ikke er så enkel som man hadde forestilt seg. Ofte leter man da etter grunnene til dette i ytre årsaker, men ikke sjelden er det forskjeller i arbeidskulturen i de forskjellige landene som kan vise seg å være mer utfordrende enn forventet. Den som forstår forskjellene, og hvordan disse kan være med på å påvirke samarbeid, er bedre rustet for å skape gode samarbeid.
SveTys tilbyr ulike formater for interkulturell trening for å vise fram potensialet og styrkene i den norske arbeidskulturen, for å gjenspeile den tyske arbeidsmåten samt skape synergier i det interkulturelle samarbeidet. Vi har snakket med Uta Schulz, eier og interkulturell trener i handelskammerets medlemsbedrift.
Hvorfor er interkulturell kompetanse så viktig for det bilaterale samarbeidet?
Ved første blikk kan det se ut som at samarbeidet på tvers av kulturene er ukomplisert – nordmenn og tyskere har mye til felles. Men når man ser nærmere på det, ser vi at det finnes avgjørende forskjeller i vår måte å oppfatte mennesker og verden på. Dette medfølger at det blant annet er ulike grunner som får nordmenn og tyskere til å gjennomføre et kjøp. Også i spørsmålet hva som er en god sjef er oppfatningene i Norge og Tyskland veldig forskjellige, både blant medarbeidere og blant sjefene selv. Det er også store forskjeller når det kommer til hvordan avgjørelser blir tatt. Å forstå at disse forskjellene finnes, kan være veldig hjelpsomt både når man selv er med i prosessene og når man forsøker å forstå hvordan avgjørelser blir tatt hos samarbeidspartnere.
– I spørsmålet hva som er en god sjef er oppfatningene i Norge og Tyskland veldig forskjellige, både blant medarbeidere og blant sjefene selv.
Med andre ord, både for de som jobber med B2C og de som jobber med B2B, og uavhengig av hvem man samarbeider med i det andre landet, kan en dypere forståelse av hva som er viktig for dem vi jobber sammen med være avgjørende. Slik kan vi oppfatte signaler på et tidlig tidspunkt og reagere riktig på disse, både internt og eksternt. Hvordan skal vi ellers vite hvilke spørsmål vi må stille for å få de riktige svarene? Svar på om våre produkt i det hele tatt vil bli godt mottatt på det andre markedet? På hvilke markedsstrategier som er best egnet? På hvordan vi kan virke overbevisende og attraktiv som arbeidsgiver? På hvilken måte vi kan møte de ulike forventningene og arbeidsmåtene til våre medarbeidere og på best mulig måte skape synergier?
Finnes det en typisk feil som gjerne gjøres av nordmenn i Tyskland, som kan være med på å forklare hvorfor interkulturell treningen kan anbefales?
En typisk feil kan være å tro at ting ikke er så veldig annerledes i Tyskland. Dette kan føre til at man overfører et vellykket konsept fra Norge til Tyskland uten å gjøre tilpasninger – og får i verste fall ikke de forventede resultatene. Ved første blikk oppleves Tyskland som et flott marked med 83 millioner potensielle forbrukere, eller med 73 000 potensielle kunder innen B2B. Kompleksiteten ved det tyske markedet blir ofte undervurdere. Det som ofte overrasker nordmenn, er det høye konkurransejaget som er den andre siden av medaljen. Å tilpasse seg dette med passende strategier og tiltak, kan ofte oppleves som uvant og ubehagelig.
Uta Schulz driver med coaching, opplæring og rådgivning på alle hierarkiske nivåer. Hun jobber med styremedlemmer og ledelse samt fagspesialister- og ledere. I tillegg har hun erfaring med workshoper for studenter og «Young Professionals», (rådgivende) støtte i internasjonale ungdomsutvekslinger og i opplæring for praktikanter.
Bedrifter på utkikk etter et nytt marked, ansatte som skal ha engasjement i et annet land, prosjektledere, selgere – målgruppen for en interkulturell trening kan være veldig bred. Hvordan jobber du med de ulike målsetningene?
Jeg går ut fra at hver bedrift og dens medarbeidere selv kjenner sine egne kompetanser, arbeidsmåter og muligheter best. Jeg kan hjelpe med å endre perspektivet, og se på bedriften med «tyske øyne» for dermed å stille de riktige spørsmålene og finne de riktige svarere og løsningene.
Coaching, workshop eller forefrag – når anbefaller du de ulike tingene?
Coaching kan gjerne forklares på ulike måter, men det kan også dreie seg om en individuell oppfølging av en kunde over en lengre tidsperiode. Ofte gjelder dette kunder som jobber med spesielt kompliserte forhold eller med nye situasjoner. En interkulturell coaching blir ofte brukt for individuelle forberedelser for utenlandsopphold. I disse situasjonene er målet å gjøre kunden rustet for å utføre sine arbeidsoppgaver i det andre landet.
Workshops retter seg derimot mer mot grupper som sammen vil jobbe seg fram mot kunnskap og løsninger. Alt etter hvilke målsetninger de har kan det dreie seg om konkrete oppgaver til et bestemt tema – hvor også interkulturelle aspekter kan tas med.
– Jeg kan hjelpe med å endre perspektivet, og se på bedriften med «tyske øyne» for dermed å stille de riktige spørsmålene og finne de riktige svarere og løsningene.
Et foredrag passer bedre når en stor gruppe på kortest mulig tid skal få informasjon om temaet. Selv om foredrag også kan gjøres interaktive og morsomme, er dette en mer passiv måte å tilegne kunnskapen på.
For å lære seg nye ting på best mulig måte opplever jeg det som best å lære på en interaktiv måte som bygger på erfaringer og hvor deltakerne for eksempel selv kan prøve seg på å få kultursjokk. I tillegg til workshops kan dette gjøres i form av interkulturelle treninger eller interkulturelle teambuildinger.
Kan du til slutt nevne noen av de viktigste tingene man må huske på i forholdet mellom norske og tyske businesspartnere?
Det er vanskelig å komme med et klart svar på dette, jeg opplever det mye mer som et helhetlig bilde – ikke minst for nettopp å vurdere hva som er viktig i enhver situasjon. Det som ofte blir trukket fram er å bruke høflighetsform på tysk, korrekte antrekk eller humor i en forhandlingssituasjon. Dette opplever jeg som mer overfladisk, selv om det også er viktig.
Men jeg kan gi to tips til nordmenn som vil gi tyske kontakter et dårlig inntrykk, og som vil starte samarbeidet på verst mulig måte:
- Unngå å forberede deg til møter. Det kommer sikkert til å ordne seg uansett, og hvem spør vel om detaljer?
- Ta deg god tid og svar først på e-post når du har tid, gjerne først når du er tilbake fra hytta. Hastverk er lastverk.
Og likeledes har jeg to tips til tyskere som vil gi sine norske kontakter et dårlig inntrykk:
- Uttrykk deg klart og tydelig og ta opp alle negative sider. Selvfølgelig har du rett. Du skal få gjennomslag for dine gode ideer og kun konsentrere deg om businessen.
- Hold fast ved dine vante regler og poengter alt med liten skrift. Hvordan skal det ellers gå?
Og forresten, en siste ting for tyskere: Hva var det med 17. mai?