Kunsten å sortere plast -

Bild: Adobe Stock

Både i Tyskland og Norge blir spesifikasjonene innen plastgjenvinning stadig strengere, noe som gir utfordringer spesielt for industrien. Begge land følger EU-direktivene; deres roller i Europas plastgjenvinningskjede varierer imidlertid mye.

Etter mye om og men innførte den norske regjeringen 1. januar 2023 nye krav til Forskrift om endring i avfallsforskriften (utsortering og materialgjenvinning av bioavfall og plastavfall).

Formålet med selve forskriften er å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp, jf. § 10a-1.

For første gang ble kildesortering legaldefinert, som «enhver form for utsortering av avfall der det oppstår». Endringene i forskriften førte til at plastavfall så vel som matavfall fra husholdninger over hele landet skulle sorteres. Endringene berører også næringslivet, da også de må sortere ut husholdningslignende avfall.

Produsenter er også forpliktet

Det er ikke bare endringer i avfallsforskriften som trer inn. Det er også endringer av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje.

Endringene gjelder også veldig mange næringsvirksomheter. Både matavfall, plastavfall (ikke bare emballasje), hage- og parkavfall og landbruksplast skal kildesorteres fra og med nyåret. Husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes blir utsortert.

Tyskland strammer også regelmessig inn sine plastforskrifter. I januar 2022 la Tyskland ned et forbud mot blant annet «Lettere plastposer», bomullspinner og engangsbestikk. Disse forbudene kom som følge av nye EU-direktiver. Det norske klima- og miljødepartementet har også vurdert de ulike direktivene som EØS-relevante og besluttet å gjennomføre dem i norsk rett.

Plastproduksjonen stiger

Siden 1950 har plastproduksjonen økt, med en rekord i 2021 på 390,8 millioner tonn. EU har jobbet hardt for å kontrollere og redusere plastforbruket i medlemslandene ved å innføre flere direktiver for å begrense plastens miljøpåvirkning.

I 2016 ble bare 23 prosent av plastavfallet fra husholdninger og bedrifter gjenvunnet i Norge. Landet satte seg som mål å resirkulere 70 prosent av all emballasje. Tidligere statssekretær i klima- og miljødepartementet uttalte 8. juni 2022 at det er nødvendig å sørge for at gammel emballasje blir til ny plast istedenfor avfall.

Tyskland står også overfor noen lignende utfordringer: Kun en tredjedel av plasten, som ble frembrakt som husholdningsavfall, ble kildesortert i 2019 – materialgjenvinningen er sannsynligvis noe lavere. Tyskland og Norge fører derfor en lignende politikk når det gjelder håndteringen av plast.

Utfordringer for industrien

I 2019 ble 33 prosent av plastavfallet fra private husholdninger i Tyskland gjenvunnet. Tallet på gjenvunnet plastavfall fra bedrifter var 47 prosent. Det tyske føderale miljøbyråets mener denne forskjellen bunner i at plastavfall i industrien er renere og mer ublandet sammenlignet med plastavfall fra husholdninger hvor avfallet er skittent og blandet.

Ifølge TYLER Innovative Packaging ligger det imidlertid en større innsats bak denne høye resirkuleringsgraden i bransjen. Fra produksjonsstart til produksjonsslutt av produkter, brukes det vanligvis forskjellige typer plast laget av forskjellige typer polymere. Disse kan ikke resirkuleres sammen fordi de smelter ved ulike temperaturer. Av den grunn må de først skilles fra hverandre i en kompleks prosess før resirkulering, noe som krever flere trinn i et produksjonsanlegg. Med andre ord er resirkuleringsprosessen både tid- og pengekrevende.

En mulig løsning kan være å redusere bruken av flere ulike typer plast. Det er lettere sagt enn gjort, fordi det krever ytterligere forskning – det må nemlig utvikles plast som kan erstatte flere plasttyper samtidig.

For å øke gjenvinningsgraden burde man, etter det tyske føderale miljøbyråets mening å dømme, «skumme av» brukt plast fra restavfallet og føre det til mekanisk gjenvinning av høyest mulig kvalitet. Denne resirkuleringen er overveiende det mest miljøvennlige alternativet.

Søpla går til utlandet

Ikke bare produksjonen av plasten i industrien, men også behandlingen av den er regulert av lover og regler. Her er det særlig tale om den etablerte praksisen i vestlige land med å eksportere plastavfall til tredjeland, med hovedvekt til det globale sør. Dette kalles «dumping» eller «waste dumping». Etter Basel-konvensjonen om kontroll med grensekryssende transport av farlig avfall og avhending av dette, har EU-kommisjonen forbudt usortert eksport av plast. I Norge trådte konvensjonen i kraft 1. januar 2021. I 2018 hadde landet selv søkt om å få plastavfall inkludert i Baselkonvensjonen.

Norge selv eksporterer nesten alt plastavfall fra husholdninger til Tyskland. Avfallet spores for å kunne sikre at det transporteres og deponeres, eller gjenvinnes i henhold til reglene. Situasjonen er noe annerledes for industriavfall i Norge: Rundt halvparten blir resirkulert i Norge. Minst en del av den andre halvparten ender sannsynligvis også opp i Tyskland.

Generelt står Tyskland for en stor andel av plastgjenvinningen i Europa. Det er imidlertid tvilsomt om landet fortsatt vil være i stand til å håndtere det stadig voksende fjellet av plastavfall fra alle land i fremtiden på grunn av begrensninger i plass og infrastruktur. Tyskland eksporterer allerede en betydelig mengde plastavfall videre: I 2020 dreide det seg om avfall med en materialverdi på rundt 254 millioner euro – ingen andre EU-land hadde så stor eksport av plastavfall.

For et par år siden pleide den største delen av avfallet å gå til Kina. I 2018 innførte Kina innskrenkninger på eksport av plastavfall. De vil ikke lenger importere ikke-resirkulerbart avfall. Nå er Nederland og Malaysia de største direkte kjøperne av tysk plastavfall.

Samarbeid er viktig

Gjennom de nye reguleringene blir det tydeligere at både Norge og Tyskland både forsøker å begrense unødvendig bruk av plast samt å øke andelen av resirkulert avfall. Et godt samarbeid mellom begge land er altså viktig: Spesielt for Norge som har utpekt Tyskland som hovedimportør av deres plastavfall.