Peter Due om Yara Birkeland-prosjektet
Skipet Yara Birkeland skal bli verdens første autonome containerskip og er et samarbeid mellom Kongsberg Maritime og Yara. Som et resultat av dette prosjektet har det blitt opprettet et eget selskap: Vi har snakket med Peter Due, Executive Vice President for Yara Birkeland AS, og en av de som har vært med i prosjektet helt fra starten av.
Peter Due: På engelsk sier vi at det vi jobber med er «autonomous logistics for a zero emisson future»: vi designer og utvikler autonome nullutslippsløsninger for framtida. Dette gjelder ikke kun skipsfart, men logistikkløsninger generelt. Vi vil utvikle løsninger som fra start til slutt er autonome nullutslippsløsninger.
At selve skipet «Yara Birkeland» bare er én del av det vi jobber med, er det kanskje ikke så mange som har fått med seg. Prosessen starter allerede inne i fabrikken hvor vi har tatt et «kvantesprang» – for å sette det litt på spissen har vi gått fra industri 2.0 til industri 4.0 i ett steg. Her har vi gått fra veldig manuelle prosesser til at containerne automatisk fylles med mineralgjødsel, for deretter å bli hentet av en helelektrisk og autonom portalkran som frakter containeren ned til havna. På havna blir containeren plukket opp av en automatisk og elektrisk kran som stabler og optimaliserer lasten og som laster og losser skipet. Når skipet er lastet ferdig seiler det helt automatisk av seg selv til eksporthavnen enten i Brevik eller i Larvik. Så Yara Birkeland-prosjektet er mer enn bare en båt!
Prosjektet er innovativt og byr på mange nye løsninger, men det byr også på mange positive effekter for nærmiljøet. Hva er de viktigste av disse i dine øyne?
I dette konkrete prosjektet vil effekten være at vi fjerner 40 000 lastebilturer til og fra Herøya, gjennom områder med både skoleveier og tettbebyggelse. Dette vil helt konkret medføre økt trafikksikkerhet, mindre støy, mindre støv og mindre NOX- og CO2-utslipp.
Disse effektene kommer jo på bakgrunn av at dere flytter lasten fra vei til sjø, og utslippene blir lavere ved at skipet er elektrisk. Men hva har autonomien å si oppi dette?
Autonomi er et verktøy for å oppnå noe annet. Det har skjedd en utvikling innen shipping i Norge: Da jeg var ung husker jeg at det begynte å bli slutt på storhetstiden for nærskipstrafikken i Norge. Det kom lastebiler og tok over, de var praktiske, billige og kunne kjøre fra dør til dør. Men i dag ser vi at vi ikke kan fortsette sånn som vi holder på nå. Derfor ønsker vi å utvikle noe som faktisk kan konkurrere med lastebilene, også på kostnadssiden. Det er der autonomien kommer inn i bildet.
Hvis man ser på nærskipstrafikken, for eksempel skipene som opererer langs kysten samt supplybåtene for Nordsjøen som har korte turer, så er kostnaden for mannskapet i mange tilfeller oppe i godt over 30 prosent av operasjonskostnadene. For de største containerskipene som går mellom kontinentene er kostnaden for mannskap for noen skip helt nede i to prosent. Dermed er det masse å hente på å bruke autonomi i nærskipstrafikken, ikke like mye i resten av skipstrafikken.
Når du fjerner mannskapet kan du også seile saktere, som igjen senker energibehovet. Yara Birkeland er designet for en optimal fart på 6 til 7 knop. Når den seiler fra Herøya til Larvik bruker den da like mye energi som en lastebil som er lastet med én og en halv container – og det med en last på 120 containere!
Så autonomien kan konkret være med både på å gjøre det mer lønnsomt å gå tilbake til å bruke sjøveiene mer enn vi gjør i dag, og til å senke energibehovet på skipene som brukes.
Etter planen skal dere være ferdige for å starte drift i 2020. Da skal båten i første omgang være manuelt drevet, før den gradvis blir mer og mer autonom fram til 2022. Hvordan ligger dere an med tanke på dette tidsskjemaet?
Vi er omtrent der. Nøyaktig når vi blir ferdige vet vi ikke, men vi skal være klare til første del av 2020.
Grunnen til at vi har planlagt en toårsfase for innfasing av autonomien, er ikke at teknologien ikke er klar. Den er stort sett ferdig allerede nå. Og dette er ikke noen ny teknologi: Kongsberg leverte sitt første autonome system i drift 17. mai 1977. Teknologien har selvfølgelig utviklet seg siden den tid, men Kongsberg som teknologipartner har lang erfaring med høygradsautomasjon og autonomi.
Grunnen til denne innfasingen er rett og slett at regelverket ikke er klart. Myndighetene har virket veldig komfortable med at vi har planlagt denne innkjøringsfasen for å ha tid til både å verifisere teknologien og tilpasse lovverket.
Men selv når Yara Birkeland blir helautonom vil det være manuell kontroll som kan ta over?
Ja, det blir opprettet er landkontrollsenter hvor det sitter en ansvarlig kaptein og passer på. Kapteinen skal ikke styre skipet, men skal være der for å kunne håndtere unntakssituasjoner. Dersom det oppstår en situasjon båten ikke forstår eller ikke klarer å løse selv, vil landkontrollsenteret få beskjed om at skipet trenger hjelp og vil kunne gå inn og overstyre.
Selv dersom man skulle miste all kontakt er båten designet slik at den først vil legge seg på dynamisk posisjonering og avvente, og dersom den så kommer ned i et kritisk lavt energinivå mens den ligger sånn, vil den finne nærmeste trygge sted og slippe ankeret der.
Selve skipet Yara Birkeland er et ganske dyrt prosjekt siden dette er det første skipet som bygges slik. Hvor realistisk er det at man på sikt kan bygge autonome frakteskip i stor skala som faktisk kan lønne seg?
Det er absolutt realistisk, men bransjen må være med på å standardisere løsninger. Man vil ikke kunne få alle ønsker oppfylt slik det har vært vanlig i shippingbransjen hittil. Det må lages noen standardløsninger på skip som man vil kunne velge mellom.
Man må også være villig til å tenke enkelt der det er mulig: Yara Birkeland er designet for cirka 360 dager operasjon i året, ikke for de helt ekstreme værsituasjonene. Kostnaden for de siste fem dagene er så enorme at det ikke vil lønne seg. Da er det mer lønnsomt å kjøre lastebiler de fem dagene. Hva er det verste som kan skje dersom skipet må ligge til kai et par dager på grunn av vedlikehold eller vær? Da kjører man lastebiler i stedet. Det er slik man må tenke, da vil sånne løsninger lønne seg på sikt.
Trine Jess