I slutten av juli 2023 vedtok den tyske regjeringen en «Videreføring av den nasjonale hydrogenstrategien», basert på sin tidligere strategi fra 2020. Tyskland skal forsterke bruken av klimavennlig hydrogenteknologi, diversifisere energiimporten og styrke forsyningssikkerheten.
Med den oppdaterte strategien vil regjeringen bidra sterkere til klimavern og møte nye utfordringer på energimarkedet. Blant annet skal bruk av blått hydrogen (lav karbonandel) benyttes som midlertidig løsning, sammen med begrenset bruk av turkis hydrogen (fremstilt med metanpyrolyse) og oransje hydrogen (biogass). Direkte økonomisk støtte skal likevel bare gis til produksjon av grønt hydrogen (fra fornybar energi).
Seks hovedmål
Strategien består av tiltak på kort sikt for 2023, mellomlang sikt (2024/25) og langsiktige tiltak frem til 2030. Seks hovedmål skal nås:
- Fremskynde markedsutviklingen: For hydrogen, hydrogenderivater og relevant teknologi i hele verdiskapningskjeden.
- Sikre tilgjengelighet av hydrogen og hydrogenderivater: Målet for nasjonal elektrolysekapasitet økes fra 5 GW til minst 10 GW innen 2030. Det øvrige behovet dekkes av import. En egen importstrategi skal utvikles.
- Bygge opp en effektiv infrastruktur for hydrogen: Frem til 2027/2028 skal det gis såkalt IPCEI-støtte til å bygge opp et grunnleggende hydrogennett med over 1800 km rørledninger i Tyskland, i form av om- eller nybygging; i tillegg skal det opprettes ca. 4500 km hydrogenrørledninger over hele Europa (European Hydrogen Backbone). Ved å utvide kjernenettet frem til 2032 skal alle store produksjons-, import- og lagringssentre knyttes til relevante brukere i Tyskland.
- Etablere hydrogenbruk i ulike sektorer: Innen 2030 skal hydrogen og hydrogenderivater brukes mer i industri, tungtransport og i skips- og luftfart. Dessuten skal hydrogen bidra til strømforsyningen, takket være ombygging av gasskraftverk («H2-ready») og elektrolysører. For fremtidig bruk av hydrogen til sentral og desentral varmeforsyning videreutvikles rammevilkårene i lovverket, oppvarmingsplanverket og den europeiske gassmarkedspakken.
- Gjøre Tyskland til ledende leverandør: Innen 2030 skal Tyskland forsterke sin stilling som ledende på teknologi innen hele verdiskapningskjeden (fra elektrolysører til diverse brenselcelleteknologi).
- Skape egnede rammevilkår: Det skal utarbeides egnede rettslige forutsetninger på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. Særlig skal planleggings- og godkjenningsprosedyrer effektiviseres, administrasjonen skal koordineres på alle nivåer og det skal benyttes enhetlige standarder og sertifiseringssystemer.
Norge inntar en spesiell rolle i den tyske hydrogenstrategien, særlig innen kortsiktige tiltak for å sikre tilgjengelighet av hydrogen. Dessuten legger strategien vekt på Norge som partnerland i den forestående hydrogenimportstrategien.
Allerede i dag er det utstrakt kontakt mellom Norge og Tyskland om utbygging av det europeiske hydrogen-kjernenettet på mellomlang sikt. Et eksempel er gjennomførbarhetsstudien fra DENA og Gassco om en tysk-norsk rørledning for hydrogenleveranser. En tysk-norsk arbeidsgruppe skal evaluere og følge opp resultatene av denne studien etter publisering. Dette ble kunngjort av den norske regjeringen i september 2023. Gruppen skal bidra til å nå målet om en fungerende hydrogeninfrastruktur mellom Norge og Tyskland innen 2030.