I juni kom Stortinget til enighet om ny minerallov. Den nye mineralloven skal legge til rette for økt gruveaktivitet og gjøre Norge til en sikker og pålitelig leverandør av kritiske råmaterialer, en ressurs som er avgjørende for både europeisk forsvarsindustri og det grønne skiftet.
Bilde: AdobeStock
Skal styrke norsk mineralnæring og sikkerhetsinteresser
Lovforslaget ble stemt gjennom på stortinget og skal gjøre saksbehandlingen av gruveprosjekter mer effektiv. Dette skjer blant annet ved å samordne ulike behandlingsspor. Dermed skal det bli lettere å starte nye mineralprosjekter.
I tillegg legger loven fast betingelser som skal sørge for bærekraftig gruvedrift og styrke vernet av samiske rettighetshavere. Loven knytter også mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser til nasjonale sikkerhetshensyn.
– Mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning som komponenter til blant annet fornybar energi, digital omstilling og rom- og forsvarssektoren. Vi skal utvikle mineralnæringen samtidig som vi tar vare på nasjonale sikkerhetsinteresser, sier næringsministeren Cecilie Myrseth i en pressemelding fra regjeringen. I Norge har gruvesektoren blitt stadig viktigere igjen de siste årene.
EU vil bli mer selvstendig innen råmaterialer
Den nye mineralloven følger opp regjeringens mineralstrategi, som ble lagt fram for to år siden. Strategien slår fast at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, og den knytter norsk mineralsatsing tett opp mot EUs Critical Raw Materials Act (CRMA). CRMA identifiserer 14 kritiske råmaterialer som EU ønsker å bli mer selvforsynt med, og regjeringen har uttrykt ønske om å innlemme regelverket i EØS-avtalen.
De kritiske råmaterialer som er utpekt er sentrale for å fortsette energiomstillingen og i produksjonen av forsvarsmateriale. Under CRMA-rammeverket har EU til nå gitt 60 prosjekter status som «strategiske prosjekter». To av disse prosjektene er norske, nemlig Nussir ASA og Norgraph AS. De to bedriftene driver henholdsvis med kobber og grafitt-utvinning. I en rapport fra Tysk institutt for geovitenskap og råstoffer (BGR) fra 2024 fremheves også Norge som et potensielt viktig leverandørland for sjeldne jordartsmetaller.
Europas største forekomst av sjeldne jordarter i Telemark
Innunder kritiske råmaterialer er sjeldne jordarter (rare earth elements) viktige. Sjeldne jordarter er særlig viktige for produksjonen av varige magneter som brukes i bl.a. vindmøller og elbiler. Ifølge EU vil etterspørselen etter sjeldne jordarter femdoble seg innen 2030.
Fensfeltet i Nome kommune i Telemark inneholder Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter. Feltet har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og blir pekt på som en viktig brikke for å øke europeisk selvforsyning av sjeldne jordarter. De to norske selskapene med utvinningsrett på feltet, Rare Earths Norway og REE Minerals, har som mål å starte utvinning innen 2035. I tillegg bygges det et prosesseringsanlegg for sjeldne jordarter på Herøya (REEtec). Rare Earths Norways søknad om å få Fensfeltet anerkjent som strategisk prosjekt under CRMA-rammeverket ble avslått, men selskapet ble oppfordret av EU til å sende inn ny søknad.
Kilder:
Ny minerallov skal øke mineralaktiviteten i Norge – regjeringen.no
Prop. 71 L (2024–2025) – regjeringen.no
Global supply chains threatened by lack of Chinese rare earths
Carmakers battle to find supplies of rare earths as China tightens its grip