Høsten 2020 skal Tyskland lede EU-formannskapet og vil dermed få stor innflytelse det neste halvåret. For Norge betyr dette større politisk handlingsrom i EU.
Tyskland har som EUs største medlemsland stor innflytelse på europapolitikken. Andre halvår av 2020 vil Tyskland få enda sterkere påvirkningskraft ettersom landet skal lede EU-formannskapet fra høsten 2020. Formannskapet har ansvar for å lede og støtte arbeidet i sentrale EU-institusjoner og spiller ikke minst en viktig rolle fordi formannskapslandet kan påvirke den politiske agendaen for det kommende året.
I løpet av denne perioden leder formannskapet møter på alle nivåer i Rådet for Den europeiske union, som består av ulike konstellasjoner der hver sammenslutning arbeider med sitt politikkområde. Hver konstellasjon består av ministre med ansvar for det gitte politikkområdet fra alle EU-medlemsland og ledes av ministeren fra formannskapslandet. Det innebærer for eksempel at Rådet for miljø består av alle medlemslands miljøministre og kommer til å ledes av den tyske miljøministeren Svenja Schulze.
Tyskland blir enda viktigere for Norge
Dette gjør det tyske EU-formannskapet interessant for Norge. Ifølge Granavolden-plattformen vil den norske regjeringen føre en «effektiv europapolitikk» for å øke den norske innflytelsen på avgjørelser som påvirker Norges interesser. Norge anser Tyskland som viktigste partner i EU, som har vist åpenhet og vilje til dialog med Norge. Ifølge regjeringens nylig oppdaterte Tyskland-strategi er målet å få størst mulig gjennomslag for norske interesser i EU, i samråd med Tyskland.
Det nåværende året kommer til å bli en spennende periode. Uansett hvilke politiske saker det tyske EU-formannskapet ønsker å prioritere, må den tyske regjeringen forholde seg til disse tre hovedsakene: Storbritannias uttreden av EU, forhandlinger for EUs neste langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 og EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen sin «European Green Deal».
Brexit
Storbritannias EU-exit vil prege samarbeidet i EU fremover. Begge parter må ta avgjørelser om sitt fremtidige økonomiske forhold og forhandle frem en ny handelsavtale innen utgangen av året. Både Norge og Tyskland er opptatt av å unngå Brexit uten en ny handelsavtale ettersom dette vil ha store negative konsekvenser for det indre markedet. For Norge er det viktig å bevare dagens tette økonomiske bånd fordi Storbritannia er Norges største bilaterale handelspartner (Tyskland er Norges nest største).
Langtidsbudsjettet 2021-2027
Et nytt langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 skal forhandles. Konsekvensen av Brexit er at andre land må betale mer inn i budsjettet. Blant medlemslandene er det også uenigheter om budsjettet skal økes eller begrenses. For Norge er forhandlingene om det neste langtidsbudsjettet interessant fordi en rekke programmer finansieres av EUs budsjett. Dette gjelder for EUs program for regionalt samarbeid, Interreg, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, og rammeprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus +. I den norske regjeringens arbeidsprogram for samarbeid med EU i 2020, slås det fast at «effektivt påvirkningsarbeid blir viktig for å sikre at programmene får en utforming som er relevant for norske aktører».
European Green Deal
Det grønne skiftet – European Green Deal – er blant EU-kommisjonens toppsaker. Ifølge kommisjonen skal Europa bli verdens første klimanøytrale kontinent, og i 2020 legger den frem et lovforslag som lovfester klimanøytralitet i EU i 2050. Dette krever en sektorovergripende satsing som omfatter blant annet omstillinger i industri, landbruk og transport. Temaer som hydrogen, CO2-fangst og lagring (CCS), blå vekst og grønn skipsfart har fått økt oppmerksomhet i EU. Dette er områder hvor Norge er teknologiledende, og Norge kan dermed bidra til å redusere klimagassutslipp i EU gjennom kunnskapsutveksling om og realisering av kostnadseffektive grønne teknologier.
Nicolas Schwarz