Containerskip som ligger til havn. Foto

Tysk økonomi på vei mot resesjon

Norsk bokmål

Tysklands økonomi rammes hardt av koronautbruddet. To nye studier viser at en resesjon er uunngåelig, men tidsfaktoren er avgjørende for hvor hardt og lenge økonomien rammes.

Forrige uke vedtok den tyske forbundsdagen en ny historisk krisepakke for næringslivet på rundt 750 milliarder euro. Til tross for den statlige støtten for å redde tysk næringsliv gjennom krisen, viser to nye studier fra ledende økonomiforskningsinstitutter i Tyskland at stillstanden vil medføre store økonomiske tap. Ettersom det er umulig å fastslå hvor dyp og langvarig krisen blir, har instituttene utarbeidet ulike scenarioer for utviklingen fremover.

Tid som avgjørende faktor

Ifølge en studie fra økonomiforskningsinstituttet Ifo vil to måneders nedstengning av økonomiske aktiviteter føre til kostnader på mellom 255 og 495 milliarder euro. Det innebærer en redusert vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på mellom 7,2 til 11,2 prosentpoeng.

Økonomisk stillstand i tre måneder vil sågar koste mellom 354 til 729 milliarder euro, noe som tilsvarer en reduksjon i BNP-vekst på mellom 10,0 til 20,6 prosentpoeng. I dette verst tenkelige scenarioet står opptil 1,8 millioner arbeidsplasser på spill og samtidig kan seks millioner ansatte berøres av permittering.

– Kostnadene vil sannsynligvis overstige alt vi har sett ved økonomiske kriser eller naturkatastrofer i Tyskland de siste tiårene, kommenterer Ifo-president Clemens Fuest tallene i studien.

Administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, Michael Kern, peker på betydningen av å opprettholde strukturene under den pågående krisen.

– Dette er viktig for å raskt komme tilbake til en vekstbane igjen etter lavkonjunktur. I Tyskland er det små og mellomstore bedrifter som sysselsetter de fleste arbeidstakere. Derfor er det helt avgjørende at også denne målgruppen blir tatt tilsvarende hensyn til i krisetiltakene fra regjeringen.

Industrien hardest rammet

Det tyske økonomiinstituttet (IW) har gjennomført en lignende studie med to mulige scenarioer. Positivscenarioet legger nedstengning fram til slutten av april til grunn. For hele økonomien betyr dette at BNP-veksten reduseres med 5 prosent. Enkelte bransjer er imidlertid mer berørte enn andre: I industrien forventes et fall på 10 prosent og i overnattingsbransjen må man regne med et tosifret tap i BNP-veksten.

Dersom nedstengningen kun varer til slutten av april, vil ifølge IW den økonomiske aktiviteten raskt kunne ta seg opp igjen. Den økonomiske krisen vil i så måte først og fremst slå inn i april, fulgt av en rask økonomisk bedring som begynner i mai. I dette scenarioet vil krisen være overvunnet til høsten.

I negativscenarioet varer nedstengningen til slutten av juni. Nedgangen i BNP vil her utgjøre 10 prosent sammenlignet med et scenario uten krise. Industrien vil falle med hele 18 prosent, private tjenesteleverandører med 11 prosent.

Et økonomisk oppsving vil først komme i tredje kvartal og krisen vil ikke overvinnes før slutten av året. Konkurs og tapt tillit blant forbrukere og investorer vil kunne forårsake en nedadgående dynamikk som ytterligere vil forsterke de negative effektene.

Koronakrisen ulik finanskrisen

Selv om positivscenarioet vil inntreffe med like store økonomiske kostnader som i kriseåret 2009, så indikerer krisestrukturen at en rask innhentingsfase er vanskeligere. I motsetning til finanskrisen i 2009 rammes nesten alle sektorer, ikke bare industrien. Det unike med denne krisen er at den simultant rammer både tilbuds- og etterspørselssiden. Det blir derfor svært utfordrende å gjenoppbygge internasjonale verdikjeder og samtidig øke forbrukernes og investorenes tillit.

Nicolas Schwarz