Grønn omstilling (Energiewende) og bekjempelse av klimaendringer har nådd bredden i tysk næringsliv og behandles også i pandemi-tider som et høyaktuelt tema. Det viser en landsdekkende undersøkelse fra de 79 regionale industri- og handelskamrene (IHK) i Tyskland, hvor 2 600 selskaper har svart på spørsmål om grønn omstilling i sin virksomhet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at diskusjoner om kullutfasing, den nye klimaloven og ikke minst CO2-prisingen har styrket bevisstheten om bruk av fornybar energi og klimatiltak i virksomheter.
Sammenlignet med fjorårets undersøkelse har antall bedrifter som har gjennomført klimatiltak i virksomheten økt fra 25 til 33 prosent. Ytterligere 50 prosent av de spurte er i gang med implementering eller planlegger tiltak. Hver fjerde bedrift har installert lokale strømanlegg som forsyner bedriften med fornybar elektrisitet.
– At grønn omstilling står høyt på agendaen hos tysk næringsliv også i vanskelige tider, er gode nyheter. Fremover er det viktig at det gjennom insentiver sørges for at næringslivet fortsetter å investere i tiltak som demper klimaavtrykket, sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer (AHK).
Undersøkelsen viser at konsekvensene av korona har lite å si for bedriftenes klimaengasjement. Bare 36 prosent forskyver tiltak grunnet Covid-19, mens syv prosent satser sågar på flere tiltak eller raskere omstilling. 61 prosent er for en raskere utbygging av fornybar energi.
Sikre konkurranseevnen i industrien
Til tross for dette anser selskapene fortsatt den grønne omstillingen som en utfordring heller enn en mulighet for egen konkurranseevne. På en skala fra minus 100 (veldig negativ) til pluss 100 (veldig positiv) ligger barometeret på tvers av bransjer på minus 2,5. Bygg-selskaper (pluss 10) og tjenesteleverandører (pluss 6) vurderer det heller positivt. Handel (minus 4) og fremfor alt industrien (minus 17) er derimot kritisk i sin vurdering.
Bakgrunnen for dette er de høye energi- og strømkonstandene, som spiller en viktig rolle for energiintensive bransjer. Strømkonstandene i de foregående tolv månedene har steget hos 46 prosent av selskapene, bare syv prosent oppgir at strømmen har blitt billigere.
Fra 1. januar 2021 blir brensel dyrere grunnet den nye CO2-prisningen. Likevel vurderer 49 prosent av selskapene dette som et egnet instrument for å oppnå fremdrift i klimatiltak i næringslivet, mens 28 prosent ikke ser det slik. Særlig blant industriselskapene anses CO2-prisingen som skadelig for konkurranseevnen (38 prosent), mens 46 prosent angir et behov for å fritas fra ordningen.
– Særlig for bedrifter som konkurrer på verdensmarkedet utenfor EU er det viktig at det etableres en europeisk ordning som oppretter like konkurransebetingelser for alle aktører, for eksempel når det gjelder CO2-prising, kommenterer Kern.