Kollektivtrafikken vil også i framtiden være ryggraden i samferdselssystemet. Likevel vil nye transportmåter som bildeling, bysykler, autonome kjøretøy og elbiler revolusjonere måten vi reiser på. I storbyer og byområder kan vi snart planlegge reisehverdagen via én app og nå målet uten bil.
For å kunne koble sammen individuelle mobilitetsbehov med kravene til miljøvern og bærekraft, må vi implementere nye og utbedrede transportmidler i fremtiden. Og vi kommer til å velge offentlige og individuelle transportmidler mer behovsorientert, mangfoldig og spontant. Kombinert mobilitet er stikkordet her – et integrert mobilitetskonsept hvor offentlig transport sørger for et basistilbud som suppleres gjennom alternative transportformer. Dette er den eneste løsningen som kan konkurrere med private biler hva gjelder fleksibilitet, brukervennlighet og pris.
Etablerte kollektivselskapers rolle
Kombinert mobilitet danner grunnlaget for morgendagens byer med et fleksibelt, grønt og effektivt samferdselssystem. Kollektivtrafikken dekker brorparten og gjennomfører de fleste turene i sentrum, for uten kollektivtrafikktilbudet kan ikke innovative mobilitetstjenester tilby et godt nok alternativ til biler. Kollektivtrafikken danner dermed ikke bare kjernen i bærekraftig mobilitet, men er også eksperten på hvordan disse kombinerte mobilitetsløsningene skal organiseres og forvaltes.
«Det er viktig for meg at organiseringen og utviklingen av framtidens transporttilbud ligger i det offentliges hender – slik det er i dag», sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. For å få til dette må kollektivselskaper knytte eget tilbud med nye former for mobilitet. Kollektivselskapet i Oslo, Ruter, kan eksempelvis utvide sin forretningsmodell og koordinere et bredere spektrum av transportmuligheter via én og samme kanal: Ruter-appen. For å muliggjøre god mobilitet for fotgjengere, syklister, bilister og kollektivreisende, må samferdselsaktørene i byene også samarbeide med private aktører, eksempelvis ved anskaffelser eller gjennom akselerator-programmer.
Infrastruktur og belønningsprinsipp
Antall bilister i de store byområdene har økt stadig de siste årene. Denne trenden ønsker den norske regjeringen å motvirke: «Folk trenger effektive transportløsninger som gir god mobilitet. Jeg ønsker at vi får til kollektivtransportløsninger som er så gode at de kan erstatte privatbilen for stadig flere på hverdagsreisene.», sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Regjeringen har satt et nullvekstmål for personbiltrafikk for å kunne forbedre tilgang, miljø og luftkvalitet i byrommene. Denne målsetningen fremmes i Nasjonal transportplan (2018–2029) med en belønningsordning på 66,4 milliarder kroner. «Jeg er glad for at de ni største byområdene og staten vil samarbeide om å utvikle en bedre og mer miljøvennlig bo- og transporthverdag for de nesten tre millioner som lever og arbeider i våre storbyer og byområder.», sier Solvik-Olsen. Dette tilskuddet ble i 2017 blant annet brukt til utbygging og drift av kollektivtrafikktilbudet, i tillegg til nye broer samt fotgjenger- og sykkelfelt.
Og belønningsprinsippet fungerer: Kristiansand for eksempel, avsluttet nå en belønningsordning for tidsrommet 2017–2019. I fjor forandret ikke biltrafikken seg i byen nevneverdig, antall bussreiser steg imidlertid med 3,4 prosentpoeng. Hvis denne positive utviklingen fortsetter, vil staten utbetale nye 90 millioner kroner i 2019.
Innovative og bærekraftige fremkomstmidler
Den enorme veksten i kollektivtransporten er også merkbar i hovedstaden: I 2017 ble 16 millioner flere reiser registrert enn fjoråret. «Grønne transportløsninger skal være det naturlige førstevalget for innbyggerne i Oslo.», sier byråd Nguyen Berg. Oslo har allerede profilert seg som en miljøby internasjonalt og har EUs miljøhovedstadtittel for 2019, ikke minst på grunn av det offentlige kollektivtilbudet. Innen 2020 skal biltrafikken reduseres med 20 prosent og antall sykkelturer økes med 16 prosent i samme tidsrom.
I regjeringens konkurranse Smartere transport i Norge vant nylig Oslo og Akershus fylkeskommune 12,5 millioner til et pilotprosjekt med punkt-til-punkt-turer med autonome busser. Hvordan påvirker denne bestillingsløsningen, som er basert på etterspørsel, det totale tilbudet? Hvilke kompetanser, funksjoner og systemer er nødvendig for å implementere en slik løsning innenfor konseptet om kombinert mobilitet? Og hvordan kan dette tilbudet avrundes uten at innbyggerne foretrekker autonome busser foran alternativer til fots og sykkel? Som en del av prosjektet vurderer man blant annet en insentivmodell for valg av bærekraftige reisealternativer: Den som sykler samler poeng og kan bruke disse til betaling for eksempelvis en bildelingsløsning.
Alle transportmuligheter for hånden
Tanken er at komplette mobilitetstjenester letter tran-
sporthverdagen til innbyggerne og utgjør et realistisk og bærekraftig alternativ til egen bil. Kravene til én integrert løsning er imidlertid enorm: høy brukervennlighet, komplett oversikt over alle reisevalg uten at en aktør blir favorisert, pålitelig sanntidsinformasjon om aktuelle rutetider, i tillegg til fleksible ruteforslag ved person- eller trafikkavhengige ruteendringer.
I Wien ble nylig en integrert mobilitetsplattform testet ut: Smile-appen informerer om aktuelle fremkomstmidler og hvordan man booker, betaler og bruker disse. Ved hjelp av sanntidsinformasjon om vær, sted eller status, brukerdata knyttet til reiseatferd og betalingsalternativer samt tilleggstjenester som reservasjon av parkeringsplass eller ladestasjoner, lages individuelle ruteforslag sortert etter reisetid, pris eller CO2-verdier. Her blir også informasjon om flerdagsbilletter, rabatter, medlemskap i delingstjenester og private kjøretøy lagret og tatt med i betraktningen.
Store byer, stort potensial
Når et slikt kombinert mobilitetskonsept realiseres, vil vi i fremtiden veksle mellom ulike fremkomstmidler – og bruke smarttelefonen til å søke etter det raskeste, mest komfortable eller grønneste reisealternativet. I metropolregioner eksisterer det et stort potensial for å innføre slike systemer – for eksempel i Norge, som har et velutbygget kollektivtrafikknett og hvor bruk av smarttelefoner er veldig utbredt.
Den største utfordringen ligger i sammenkoplingen og den overordnede markedsføringen av de enkelte transporttjenestene da disse må integreres på flere plan: institusjonelt mellom samferdselsinstanser og den enkelte tilbyder; informativt gjennom en pålitelig reise-app, prismessig gjennom et felles billettilbud og ikke minst fysisk gjennom sentrale stoppesteder, parkeringsplasser og sykkelstatsjoner. Hvem som skal ta på seg denne komplekse oppgaven – en etablert samferdselsinstans eller en privat aktør – strides det for tiden om.
Julia Pape
oversatt av Hilde Bjørk