Hydrogen innen skipsfart – Intervju med Kristian E. Vik

Tysk Norsk bokmål

Hydrogen er på alles lepper, også i maritim sektor. Generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, Kristian E. Vik, gir oss her et innblikk i hydrogenutviklingen innen skipsfart i Norge.

Verdens første hydrogenferge skal være i drift i Norge fra 2021 – fortell litt om hvordan utviklingen har vært på feltet de siste årene.

Norge var veldig tidlig ute internasjonalt med å skissere hydrogenløsninger for skip. De første seriøse forsøkene skjedde over ti år tilbake med blant annet den lille passasjerskuta MF Vågen i Bergen som hadde brenselcelle med metallhybridlagersystem. Eidesvik Offshore testet også en spesiell type høytemperaturs brenselcelle noen år tilbake. Fra disse prosjektene ble det skaffet mye relevant erfaring og flere så potensialet for å bruke brenselceller i ulike skipstyper.

Da Statens vegvesen i 2016 bestemte seg for å lage en utviklingskontrakt på ei hydrogenferge, gikk startskuddet for alvor. Det var en veldig positiv overraskelse for oss i hydrogenbransjen at det gikk så raskt fra ambisjoner til at en konkurranse ble opprettet og virkelig trigget interessen i maritim sektor. Norled, vinnerne av prosjektet, har fått en forutsigbar kontraktsform med mulighet til å teste ut hydrogendrift med ei batteriferge som går parallelt, noe som gir en trygg og stabil finansieringsramme for bedriften.

Hvor stort er potensialet for hydrogen innen skipsfart?

Veldig stort om man ser globalt på det fordi en enorm stor andel av verdensflåten kan ha hydrogendrift i en eller annen form. Her er det selvsagt et spørsmål om hvilken av de ulike hydrogen-energibærere som blir mest aktuell: flytende, komprimert, hydrogen bundet i ammoniakk, såkalt e-metanol eller andre kombinasjoner. Det er opprettet mange konsortier og grupperinger som jobber med ulike løsninger og konsepter. I januar kom eksempelvis nyheten om at blant andre Eidesvik og
Equinor går sammen om å konvertere supplyskipet Viking Energy til ammoniakk.

Fortell litt mer om hydrogen bundet i ammoniakk!

Ettersom ammoniakk består tre hydrogenatomer og ett nitrogenatom, er det i prinsippet enkelt å fremstille ammoniakk når du har hydrogen fordi du kan ta nitrogenet rett fra lufta. Slik sett er det ingen ressursbegrensinger for å få laget ammoniakk og derfor er potensialet veldig stort, ikke minst for skip som skal seile lange distanser. Man får imidlertid noen utslippsutfordringer om man forbrenner ammoniakk i en vanlig forbrenningsmotor hvor det dannes nitrogenoksider, men til Viking Energy skal det utvikles en ny ammoniakktilpasset brenselcelle som gir null utslipp fordi den klarer å ta hydrogenet rett ut.

Hvor viktig er internasjonalt samarbeid for å få på plass en leverandørkjede?

Vi trenger internasjonale teknologiløp som kan samvirke for å utvikle et hydrogenmarked. Innen utvikling av kjerneteknologi i brenselceller for eksempel, er vi helt avhengig av internasjonalt samarbeid. Tyskland har kommet langt med hydrogensystem både innen mobilitet og andre typer brenselceller og har en god leverandørindustri under oppbygging. Det tyske markedet vil derfor være veldig viktig framover.