I løpet av de siste årene har oppmerksomheten rundt plast og plastforsøpling eksplodert. Vi oppfordres stadig til å kutte ut plastposer og engangsplast, og bilder av dyr og fisk fulle av plast har fått stor oppmerksomhet. Også mulige helseskadelige effekter ved plast dukker oftere opp i media.
Men hva er egentlig greia med plast? Trenger vi det? Er det faktisk farlig for natur og mennesker?
50 prosent av plastavfall er emballasje
Plast som materiale har mange fordeler og har blitt noe vi er helt avhengige av i dag. Plast er billig og enkelt å lage og det finnes mange ulike typer med ulike egenskaper som passer til hva det måtte være. Dette har ført til at det de siste årene har vært en eksplosjon i bruken av plast verden over. Sammen med en avfallshåndtering som ikke takler alt søppelet vi produserer har plasten dermed blitt et stort miljøproblem.
Framtiden i våre hender ga i 2018 ut en rapport om plast i dagens samfunn. Der konkluderer de med at selv med den innsatsen vi ser i dag med samling og sortering av plastavfall, er det under fem prosent av den plasten som produseres som faktisk resirkuleres. Rapporten viser også at grunnet en stadig økende bruk av engangsplast er nesten 50 prosent av alt plastavfall som ble generert i 2015 emballasje.
Plast har bare blitt masseprodusert i rundt 60 år, og dermed er det umulig å vite med sikkerhet hva slags langtidsvirkninger plast vil ha på miljø og helse. Det er også umulig å vite hvor lang tid plasten faktisk vil bli værende i havmiljøet og hvor mye plast som kommer til å samles i verdens hav.
Giftstoffer og helseeffekter
Det er ikke bare miljøet vårt som sliter med den økende bruken av plast. Det tilsettes en uviss mengde syntetiske stoffer og tilsetningsstoffer i plast for å endre dens egenskaper, som fleksibilitet, farge, holdbarhet og levetid. Det finnes ikke noen strenge regler eller kontroller på hvilke stoffer som tilsettes, og vi som forbrukere har derfor ofte ingen mulighet til å sjekke hvilke stoffer vi får i oss.
– Siden 50-tallet har det eksplodert i bruken av disse kjemiske stoffene. Samtidig ser vi en stigende vekst i tilfellene av visse sykdommer. Spesielt betennelsesdrevne og immunforsvarsdrevne sykdommer som astma, allergi, multippel sklerose, inflammatorisk tarmsykdom, disse har altså i perioder steget eksplosivt. Vi vet at det er en reell stigning, og denne stigningen kan ikke forklares ut fra en endring i genene våre. Så denne stigningen må skyldes endringer i måten vi lever på og i miljøet rundt oss, og dermed også de kjemikalene vi omgir oss med, forklarer Bendik Brinchmann, lege, forsker og oversetter av boken «Håndbok for en giftfri barndom» i podkasten Foreldrerådet.
Det forskes mye på giftstoffer og deres helseeffekter, men kunnskapen er fortsatt ikke tilstrekkelig både fordi det er så mange ulike stoffer og fordi det byr på utfordringer å måle i hvilken grad vi får dem i oss.
– For at noe skal utgjøre en risiko er det ikke nok at noe er farlig. Vi må finne ut i hvilken grad vi utsettes for det. Den store elefanten i rommet er at vi forsker på enkeltstoff, men vi vet for lite om hva som er samvirkningen av disse stoffene. Vi som forskere må være ærlige og si at det er veldig få av oss som kan si noe sikkert om dette i det hele tatt, for oppgaven er så stor og det er så mange stoffer, forklarer han videre.
Ulike typer plast for ulik bruk
Men det finnes noen enkle tips for å prøve å minske graden vi utsettes for kjemikaler på:
– Når man kjøper mye nytt, spesielt plastprodukter, tar man med mange giftstoffer hjem. En måte å imøtekomme det på er å redusere forbruket. De produkter man tar med hjem kan man vaske og ha ute til utlufting en stund før man tar dem i bruk slik at stoffene ikke kommer inn i huset. For det er stoffene som lekker ut som er et problem, sier Brinchmann.
En annen faktor som kan være helseskadelig for oss forbrukere, er dersom vi bruker plast som er beregnet på én ting til noe annet. Som å bruke en tom isboks til å oppbevare varme middagsrester, en vannflaske som blir stående lenge i en varm bil, eller hvis vi har fettholdig mat i emballasje beregnet for noe annet. Da kan produkter som vurderes trygge for én type bruk begynne å avgi kjemikaler ved bruk de ikke er beregnet og testet for.
– Jeg har en kjepphest og det gjelder oppvarming av mat i plastbeholdere: ikke gjør det! Det samme gjelder når du har restemat som er varm, ikke legg den oppi plastbeholdere. Giftstoffene i plastbeholdere er flyktige. De lekker i større grad ut når det blir varmt. Ta heller maten på en tallerken eller noe i glass før du varmer det. Når det som oppbevares i plast er kaldt skjer det i mindre grad, sier Brinchmann.
I sin rapport viser Framtiden i våre hender til at mikroplast også har vist seg å absorbere forbindelser og kjemikaler fra sjøvann. Når mikroplasten kommer inn i fisk som havner på vår middagstallerken vil det si at vi ikke har mulighet til å vite hvor mange farlige stoffer som faktisk lander i middagen vår.
Det siste tipset Brinchmann kommer med er å bruke nesen når man handler plastgjenstander:
– Hvis den lukter giftig, la den bli igjen i butikken.
Er bioplast og nedbrytbar plast løsningen?
Det produseres i dag mange ulike typer plast, og det hersker også en del forvirring om hva forskjellen på disse er.
Bioplast er plast som i alle egenskaper ligner fossil plast, men som lages av biomasse i stedet for fossil olje og gass. Dette sier ingenting om hvor nedbrytbar plasten er: Bioplast og fossil plast er kvalitetsmessig helt likt og kan gjenvinnes om hverandre.
Nedbrytbar plast og komposterbart materiale har det til felles at det skal være mulig å bryte det ned, men felles for dem er også at dette tar lang tid og eventuelt ikke er mulig i annet enn spesielt industribygde kompostanlegg. Det er store forskjeller på disse, men i hovedsak er det meste av det som produseres i dag ikke av god nok kvalitet. I tillegg kan ingen av disse gjenvinnes, og de kan også forringe kvaliteten dersom de blir kastet og gjenvunnet sammen med vanlig plast.
Ingen kjappe løsninger
Plast er et viktig og allsidig materiale vi ikke kan leve uten – det finnes også forskning som viser at riktig bruk av plast kan ha positive klimaeffekter. Det er den overdrevne og uriktige bruken av plast som bør reduseres. Uansett om vi klarer å øke bruken av bioplast eller om kvaliteten på de nedbrytbare materialene blir bedre, er ikke dette løsningen. Med en produksjon og et forbruk som forsetter å vokse som i dag vil det uansett kreve mye ressurser og energi i produksjonen og skape et problem i avfallshåndteringen.
En del av plastavfallet kommer fra industri og næringsliv, og det er behov for at politikk og næringslivaktører tar tak i problemet for at vi skal komme noen vei. Men når 50 prosent av alt plastavfall i 2015 kom fra emballasje er det tydelig at vi som forbrukere også kan være med å ta riktige valg.
Vi kan begynne med å bli bevisste på plasten vi omgir oss med og tenke en gang til gjennom om vi faktisk har behov for den. I første omgang kan vi prøve å velge andre løsninger enn engangsplast og redusere forbruket.
Trine Jess