– Tyskland har markedet, Norge har en avansert Teknologileverandørbransje

Tysk Norsk bokmål

Havvind kan spille en sentral rolle for å nå EUs klimamål. Vi har tatt en prat med Rune Volla, avdelingsdirektør for energi i Divisjon for energi, ressurser og miljø i Norges forskningsråd, om norsk-tysk forskningssamarbeid og hvordan Norge de siste årene har bygget kompetanse på området.

Hva er Forskningsrådet og hvordan fungerer det?

Forskningsrådet er det statlige forvaltingsorganet for forskning og forskningsdrevet innovasjon. Vi finansierer forskning og innovasjon til næringsliv, offentlige aktører og forskningsmiljøer gjennom bevilgninger som vi får over statsbudsjettet fra de ulike departementene. Vi har også en rådgivende rolle overfor regjeringen når det gjelder forskningssatsning. Det spesielle med Forskningsrådet i Norge er at det dekker alle fag og vitenskaper, på tvers av forskning og innovasjon. I andre land er det vanlig å dele dette opp i forskjellige instanser.

Forskningsrådet har også hovedansvaret for å følge opp og mobilisere til EUs rammeprogrammer: Det nåværende Horisont 2020 og det kommende Horisont Europa som starter i 2021.

Kan utenlandske aktører søke om midler hos Forskningsrådet?

Vårt grunnlag er at norske forskningspenger skal ha en nytte for Norge. Men utenlandske forskningsmiljøer kan få penger der norske aktører er involvert dersom det anses å bidra til den norske kunnskapsbyggingen og innovasjonsutviklingen. Vi har inngått avtaler med en del land, blant annet Japan, Korea og Sveits som innebærer at norske forskere kan finansieres på tilsvarende måte når de deltar i prosjekter i disse landene.

Hvordan bidrar Forskningsrådet til at Norge kan satse på havvind?

Gjennom ENERGIX-programmet satser vi stort på finansiering av energiforskning. Forskning på havvind har vært et av hovedområdene de siste årene, delvis fordi det er en prioritet i den nasjonale forskningsstrategien for energiteknologi, Energi21 og fordi det seiler opp som et viktig globalt marked hvor norske aktører har sentral kompetanse.

I tillegg har vi forskningssentre for miljøvennlig energi, såkalte FME-er, som finansierer blant annet vindforskning. I tillegg til den nasjonale finansieringen, mobiliserer vi også norske bedrifter, offentlige aktører og forskningsinstitusjoner og bidrar til at disse skal lykkes når de søker midler i EUs rammeprogram. Forskningsrådet har også en vesentlig aktivitet med og i Brussel. Blant annet arbeider vi kontinuerlig med å spille inn til EU-kommisjonen for å sikre at områdene som er relevante for Norge er godt dekket i utlysningene i rammeprogrammet til EU.

Forskningsrådet har investert 500 milliarder kroner i havvind de siste ti årene (2009-2019) som har ført til stor kompetansebygging på området, kan du si litt om dette?

I denne perioden har vi blant annet hatt to FME-er på offshore vind, Nowitec som ble ledet fra Trondheim og Norcowe som ble ledet fra Bergens-miljøet. Begge sentrene hadde mange partnere fra andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Det ble gjennomført en stor mengde forskningsaktiviteter og produsert kunnskap og innovasjoner som kan nyttiggjøres nå.

– Det som gjør Norge interessant for Tyskland, er nok vår over 50 år erfaring med en verdensledende offshorenæring med tilhørende leverandørindustri.

Rune Volla

Og så kommer den spennende fortsettelsen: I forbindelse med den grønne koronakrisepakken, har Stortinget vedtatt at det skal lyses ut penger til et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi med fokus på offshore vind og eksportrettet virksomhet. Gitt det internasjonale samarbeidet på området, er det sannsynlig at det kommer til å være tyske samarbeidspartnere involvert i dette forskningssentret, men det vet vi først når søknadene foreligger.

Nøyaktig hva er Norge god på innen havvind?

Gjennom våre prosjekter ser vi at næringslivet involverer seg i mange ulike sider av havvindkraftutbygging, blant annet utvikling og leveranse av fundamenter, installasjonsløsninger og vedlikeholdsløsninger. Her er det ganske opplagt at erfaringen fra olje og gass kommer til nytte. Vindmøller krever også et avansert kraftnett, og her har Norge både produsenter, teknologileverandører og forskningsmiljøer som er gode. Norge har imidlertid ingen turbinprodusenter. Det markedet er det andre land som har tatt, for eksempel Tyskland.

Hva finnes av forskningssamarbeid mellom Norge og Tyskland på temaet?

Tyskland er et av de landene som Norge samarbeider mest med. Vi har samarbeid både gjennom de nasjonale utlysningene, hvor norske prosjekter har med seg tyske aktører, men også i EU-forskningen finnes det et stort omfang av prosjekter med norske og tyske partnere.

Helt siden Tysklands første havvindprosjekt Alpha Ventus i 2009, hvor det ble levert seks offshore-fundamenter fra Norge, har det vært samarbeid mellom landene på havvindteknologi. Et interessant nylig EU-prosjekt hvor begge land var involvert, het WinWind og så på samfunnsaksept av vindkraftnæringen. Det har også vært tysk-norsk samarbeid i EU-prosjekter som går på rotordynamikk og løsninger for kostnadsreduksjon for offshore-vind.

Hva kan Norge og Tyskland lære av hverandre gjennom forskningssamarbeid på havvind spesielt, men også energi generelt?

For Norge er selvsagt Tyskland et veldig stort marked som dessuten har avanserte forskningsmiljøer i verdensklasse. Tyskland har vært størst i Europa på å utvikle et marked for vindenergi. Det er helt essensielt for å få utbygging og utvikling. Med et voksende marked følger også behovet for teknologiforbedringer, som igjen fører til teknologiutvikling og fallende priser. Vind og sol er jo det beste eksemplet her, med fantastiske lærekurver de siste årene.

Det som gjør Norge interessant for Tyskland, er nok vår over 100 år lange erfaring innen landbasert energi og energiutnyttelse, men også over 50 år med en verdensledende offshorenæring med tilhørende leverandør-industri. Tyskland har markedet og Norge har en avansert teknologileverandørbransje. Dermed har landene veldig gode muligheter til å posisjonere seg sammen i EU-prosjekter på havvind. I tillegg jobber myndigheter, forskningsmiljø og næringsliv både i Norge og Tyskland veldig godt sammen om å få god uttelling i de europeiske rammeprogrammene.

Jeg opplever at både nordmenn og tyskere har en veldig seriøs tilnærming til samarbeid, en slags felles gjennomførings- og planleggingskultur. Det tror jeg gjør det relativt enkelt for nordmenn og tyskere å jobbe sammen.