Digital satsing i Norge og Tyskland

de no

20. november hadde Norsk-Tysk Handelskammer besøk av digitaliseringsminister Nikolai Astrup. I sin tale fokuserte statsråden på kjerneaspekter av regjeringens nye digitaliseringsstrategi for offentlig sektor og samarbeidsområder mellom Norge og Tyskland på feltet.

– Vi kommer ikke til å nå FNs bærekraftmål uten bruk av ny teknologi og digitalisering. Og ettersom vi skal nå de mange og ambisiøse målene innen 2030, må vi akselerere fremgangen, innledet statsråden foredraget sitt med.

I juni i år la den norske regjeringen fram sin digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 i samarbeid med kommunens interesse- og samarbeidsorganisasjon KS. Norge trekkes ofte frem som et forbilde hva gjelder digitalisering generelt og innen offentlig forvaltning spesielt, for eksempel med internettportalen Altinn som muliggjør digital dialog mellom næringsliv, privatpersoner og offentlige myndigheter, eller ID-porten som er en innloggingsløsning for hele den offentlige sektoren. I sin tale trakk Astrup imidlertid frem områder innen offentlig forvaltning hvor også Norge kan bli bedre.

– Til nå har den enkelte offentlige virksomhet gjort veldig mye positivt for å forenkle for næringslivet, men det skjer lite på tvers. Vi har pekt ut syv livshendelser som vi i første omgang skal prioritere å gjøre sømløse, en av disse er oppstart og drift av bedrift. Skal du starte et serveringssted i dag, så er det 18 ulike offentlige myndigheter som er involvert med like mange skjemaer du må fylle ut i løpet av det første året. Vi kan ikke ha det sånn. Målet med digitaliseringsstrategien er at de 18 skal oppleves som én prosess, sier statsråden. 

Tyskland digitaliserer offentlig sektor

Tyskland ligger bak Norge, men setter også digitalisering på dagsordenen. Den 17. og 18. november samlet forbundsregjeringen seg til en kongress for å beslutte tiltak og strategier for å drive digitaliseringen i landet fremover, med hovedfokus på digital infrastruktur, datastrategi og offentlig forvaltning. Gjennom loven om digital tilgang (Onlinezugangsgesetz) som ble vedtatt i 2017, har regjeringen lovfestet at alle statlige forvaltningstjenester skal være digitalt tilgjengelig for innbyggerne i 2022.

– I denne sammenheng trenger vi også å spørre: Hvordan skal innbyggerne identifisere seg? Dette har vi diskutert like intensivt som vi har snakket om omgang med persondata og utviklet stikkord for en datastrategi, oppsummerte Angela Merkel samlingen på en pressekonferanse i etterkant.

I Tyskland er den digitale skepsisen mye høyre enn i Norge, blant annet grunnet et sterkere fokus på personvern blant befolkningen. Astrup poengterer nettopp nordmenns digitale affinitet som svært positivt når det kommer til digitaliseringstiltak og -prosesser.

– Vi har en befolkning som er veldig interessert i å ta i bruk nye digitale løsninger og det fikk vi illustrert her for ikke så lenge siden da vi lanserte et nytt digitalt førerkort – i løpet av 24 timer hadde 700 000 nordmenn lastet ned appen.

Stort potensial innen norsk-tysk samarbeid

Nordlink-kabelen er ifølge Astrup et eksempel på godt samarbeid mellom Norge og Tyskland fordi den øker forsyningssikkerheten og styrker markedet for fornybar energi.

– Men på en kald vinterdag når grunnbelastningen er høy og den lokale tilgangen på fornybar energi er lav, er ikke 1 400 MW så veldig mye. Så fremover bør vi kanskje samarbeide ytterligere om å redusere grunnbelastningen i Tyskland. For eksempel ved å plassere noen av prosessene som krever kraft hele døgnet året rundt, i Norge.

Lagring og prosessering av data er ifølge Astrup en kraftkrevende prosess hvor Norge kan bidra med kapasitet og ren strøm. Han forteller at med betydelig lavere elavgift enn forbrukere, avskaffelse av maskinskatten og satsing på infrastruktur i form av kraft- og fiberkabler har den norske regjeringens datasenterstrategi gjort det gunstigere for eksterne aktører å legge datasenterlokasjonen til Norge.

– Hvis vi ser på Frankfurt alene, så har de et behov på mer enn 300 MW knyttet til datasentre, og etterspørselen vokser med 15 til 20 prosent i året. Her er det store muligheter.

På spørsmål om han kan nevne norsk-tysk samarbeid innen digitalisering, trekker han frem at to tyske bedrifter er involvert i Norges største digitaliseringsprosjekt noensinne, digitaliseringen av jernbanen med en verdi på 25 milliarder kroner.

– På bedriftsnivå er det mye samarbeid, men jeg tror det er potensial for veldig mye mer. Derfor er organisasjoner som Norsk-Tysk Handelskammer veldig viktig, nettopp for å fasilitere denne interaksjonen. Dette er ikke noe myndighetene kan gjøre alene. Jeg tror vi kan gjøre veldig mye mer sammen, og jeg stiller gjerne opp om det er noe jeg kan bidra med for å hjelpe norske bedrifter med å knytte kontakter i Tyskland som kan være nyttige.

Lar seg inspirere

– Jeg var nylig i Tyskland og opplever en enorm interesse for det som skjer på digitaliseringsfeltet i Norge. Tyske politikere og tyske myndigheter vil gjerne høre på det vi har fått til i Norge for å se om det kan være relevant også for dem. Den interessen tror jeg kan være nyttig for norske bedrifter som ønsker seg inn i Tyskland, forteller Astrup i en samtale i etterkant av sitt foredrag.  

På linje med statsråden opplever også Norsk-Tysk Handelskammer at interessen for norske digitale løsninger er stor i Tyskland.

– Digitalisering er et tema vi jobber mye med i handelskammeret, og vi ser at tyske bedrifter lar seg inspirere av det Norge får til på området. Nylig hadde vi besøk av en delegasjon fra Bayern ledet av næringsminister Hubert Aiwanger, som konkluderte med at Tyskland i større grad må gripe mulighetene som ligger i digitalisering innen offentlig sektor slik Norge har gjort, sier administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, Michael Kern.