FoU: Stort potensial for bilateralt samarbeid

Tysk Norsk bokmål

Bilaterale forskningsinitiativer og innovasjonsfremme er viktig for Europas industrielle konkurranseevne og bedrifters fremtid. Norsk-Tysk Handelskammers arbeidsgruppe for forskning og utvikling har satt seg som mål å identifisere potensialet for tyske og norske aktører i europeiske prosjekter og bistå handelskammernettverkets forretningsaktiviteter.

Vi har tatt en prat om tema med Dr. Erik Ferdinand Øverland, fagekspert for forsknings- og innovasjonspolitikk i Kunnskapsdepartementet med spesielt ansvar for å følge opp Tyskland-strategien.

Hvor ser du konkrete muligheter for den norsk-tyske arbeidsgruppen for forskning og utvikling til å bidra til norske forsknings- og utviklingsprosjekter?

La meg først begynne med å si at den norske regjerings ambisjon er å styrke Norges forhold til Tyskland på en rekke områder. Planene for dette er nedfelt i en egen Tyskland-strategi. Som vi kan se av denne så gjelder dette også forsknings- og utdanningspolitikken, og da i særdeleshet grenseflaten mellom næringsliv og forskning. Forsknings- og utdanningssystemets bidrag til innovasjon og verdiskaping, og vise versa, er mer enn noen gang tidligere satt på dagsorden. Vi ser det på innretningen av de europeiske forskningsprogrammene og vi ser det på forventningen ulike samfunnsaktører har. Det er i en slik kontekst vi må se den norsk-tyske arbeidsgruppen for forskning og utvikling. Tyskland har jo en lang tradisjon for å koble industri og akademiske miljøer. Det samme har Norge på enkelte områder. Men, innretningen på denne grenseflaten er ulik mellom de to land, og jeg er overbevist om at et slik samarbeid kan bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av landegrensene her. Ikke bare i form av konkrete samarbeid mellom næringsaktører og mellom næringsaktører og relevante forskningsmiljøer, men også på policynivå. For å oppnå konkrete resultater er det viktig at politiske mål og instrumenter er så effektive og presise som mulig.

– Jeg er av den oppfatning at veien til Europa både kan og bør gå via det bilaterale for å kunne lykkes.

Erik Ferdinand Øverland

Da vi forberedte etableringen av gruppa var vi alle enige om at målet med det hele skulle være så konkret som mulig. I og med at AHK allerede hadde etablerte arbeidsgrupper, så valgte vi som et første utgangspunkt én av disse, Ocean Technologies. Gruppa består av industrielle aktører fra begge land, og vår oppgave i denne sammenhengen er å stimulere til at denne gruppa også tenker forskningssam-arbeid og bidrag inn mot forsknings- og utdanningssystemet som en del av deres agenda. I denne sammenhengen spiller forskningsfinansiering en stor rolle. Erfaringene, som særlig tyske aktører har gjort, er at dersom du har som ambisjon å hente ut forskningsmidler fra de europeiske forskningsprogrammene (Horisont 2020/Horisont Europa), så er det allerede for seint å posisjonere seg når utlysningene fra disse programmene kommer. De som allerede har etablert et mulig forskningssamarbeid stiller erfaringsmessig sterkere når det gjelder uttelling her. Arbeidsgruppas rolle kan og vil være å stimulere til slik tidlig forskningssamarbeid, både ved å delta direkte i prosesser med aktørene, men også med å lytte til og fange opp behov hos næringsaktører for deretter å kommunisere dette inn mot det politisk-administrative systemet.

En viktig tilleggsdimensjon her, som også gruppa allerede har vært inne på, er betydningen av nasjonale virkemidler, både de som stimulerer til internasjonalt samarbeid, men også de som kun er rettet inn mot nasjonale aktører. Helt konkret så har gruppa sett nærmere på den såkalte 2+2-ordningen til det tyske forsknings- og utdanningsdepartementet. I tillegg vil undertegnede ta initiativ til en gjennom gang av andre virkemidler på både norsk og tysk side, som har potensial i seg til å kunne koordineres inn mot bilateralt forsknings- og industrisamarbeid. Hvilke virkemidler har vi i Norge som kan matche ditto virkemidler i Tyskland, slik at norske næringsaktører kan finansieres gjennom de norske virkemidlene, mens de tyske aktørene forholder seg til de tyske programmene, innenfor den samme industrielle samarbeidsarenaen? Tanken her er at det nasjonale og bilaterale kan styrke det overnasjonale samtidig som det overnasjonale bedre kan rettes inn mot konkrete behov og ambisjoner norske og tyske bedrifter har.

I norsk-tysk kontekst; innen hvilke bransjer/segmenter ser du størst potensial for FoU-prosjekter som kan medføre betydelige fremskritt for en industri?

Å plukke bransjer og segmenter har nærings- og forskningspolitisk alltid vært en kontroversiell og vanskelig øvelse. I Norge snakker man ofte om såkalt næringsnøytralitet i virkemiddelbruken, mens man i Tyskland ofte har vært tydeligere på prioriteringer og satsinger på enkeltnæringer og/eller segmenter i næringslivet. Det er imidlertid mye som tyder på at vi ikke kommer utenom en mer direkte tilnærming. Personlig tror jeg at ren næringsnøytralitet ikke vil være en bærekraftig innovasjons- og forskningspolitikk på sikt, hvilket jo vil stille en del nye krav til hvordan innovasjonspolitikken utformes. Nå har jo Tyskland og Norge samarbeidet i lang tid på områder som energi og gass, hav, hydrogen, for å nevne noen. Mulighetene for norsk-tysk samarbeid er mange, også der det i dag ikke foreligger omfattende samarbeid. Jeg gjennomførte for eksempel et seminar i Berlin i 2019, der norske og tyske aktører deltok. Under arbeidet med dette kom det fram at det er i ferd med å utvikle seg samarbeidsrelasjoner på områder som kunstig intelligens og andre former for nye teknologier. Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap har det både vært og er omfattende samarbeid mellom de to land. På disse siste områdene skjer det for tiden mye, ikke minst når det gjelder humaniora og samfunnsvitenskapelige innsikters relevans for framvoksende teknologiområder og samfunnsutviklinger, hvilket i neste omgang også vil kunne dominere markeder og næringsutvikling. Et eksempel i så måte er Einstein Centre for Digital Future i Berlin sitt samarbeid med Simula i Oslo og CAIR – Senter for forskning på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. Tyskland er den viktigste samarbeidspartneren for Norge på en rekke områder, men potensialet for ytterligere samarbeid er stort. Rent policymessig er også potensialet for samarbeid stort. Foruten konkret forskningssamarbeid og koordinering av virkemidler kunne eksempelvis norske høyere utdanningsinstitusjoner samarbeide om felles master- og doktorgradsløp.

Regjeringens Tyskland-strategi skisserer viktige mål knyttet til norsk-tyske samarbeidsområder innen politikk, næringsliv, forskning, utdanning og kultur.

Mange bedrifter mangler kunnskap om finansieringsmuligheter. Hva vil du anbefale en SME-bedrift som trenger oversikt over mulige finansieringskilder? Hvordan kan deltakende bedrifter fra begge/alle land i et definert forskningsprosjekt gå frem for å få tilgang til finansiering, særlig når en bedrift allerede har fått til-slag på finansieringen?

Dette er en stadig tilbakevendende problemstilling. Og, det er åpenbart at myndigheter og virkemiddelapparat må gjøre en enda bedre jobb for å koordinere virkemidler, programmer og europeiske muligheter slik at de gjør det enklere for særlig SME-bedrifter å delta. Også informasjon om hvordan slike bedrifter skal posisjonere seg bør bli bedre. På den annen side er det gjort en del allerede, både på EU-nivå og nasjonalt, for å lette terskelen for denne målgruppa.

Det er tidligere i dette magasinet vært etterlyst et instrument som posisjonerer seg mellom regjeringen i våre respektive land, og som bør fasilitere og «serve» slikt forskningssamarbeid. Jeg tror dette kan være en god ide, om ikke et eget entydig instrument, så i hvert fall et bedre tilpasset virkemiddelsystem som er rettet inn for å stimulere til bilateralt forsknings- og utdanningssamarbeid i tillegg til de rene europeiske instrumentene. Jeg er av den oppfatning at veien til Europa både kan og bør gå via det bilaterale for å kunne lykkes.

Hvordan vil du anbefale at en bedrift med et konkret behov og ønske om et bilateralt forskningsprosjekt går frem?

Er du norsk aktør ville jeg først ta kontakt med Innova-sjon Norge og Norges Forskningsråd samt dine respektive bransjeorganisasjoner. Tilsvarende burde de tyske aktørene ta kontakt med sine respektive myndigheter og virkemiddelaktører. Dernest ville jeg ha kontaktet bedrifter som man vet har lykkes med å få finansiering, det være seg på europeisk, nasjonalt eller regionalt nivå, for å lære av disse, men også for å vurdere om det er mulig å inngå partnerskap med dem.

En god ide vil også være å kontakte relevante forskningsinnretninger så tidlig som mulig, og da særlig de miljøene som har erfaring med denne type forskningssamarbeid. Så får myndigheter og virkemiddelapparat også utvide kontaktflate og arbeide videre med å forbedre sine tilbud.