de no

I Tyskland er det en stigende erkjennelse av at gass vil få en større rolle på kort og mellomlang sikt. Men også på lang sikt vil gass være en viktig energikilde – både når det gjelder klimagassreduksjoner og energisikkerhet.

Debatten om norsk eksport av naturgass og gassens rolle i Europas grønne skifte tilspisser seg. Det snakkes om klimarisiko. Det diskuteres hvorvidt gass faktisk erstatter kull i Europa, og det diskuteres hvorvidt EU-landene vil etterspørre norsk gass i årene etter 2030. Samtidig er det i Tyskland nå en stigende erkjennelse av at deres forestående kullutfasing ikke vil være mulig uten gass som erstatning på kort og mellomlang sikt.

Dette ble gjort uttrykkelig klart av forbundskansler Angela Merkel under World Economic Forums årlige møte i januar, da hun meddelte at «hvis vi faser ut kull og atomkraft, er vi nødt til å være ærlige og fortelle folket at vi kommer til å trenge mer naturgass.»

Om lag 25 prosent av EUs gassbehov dekkes med import fra Norge. En stor andel av gassen som eksporteres ender opp i Tyskland, som er Europas største gassmarked. Halvparten av Tysklands husholdninger varmes opp med gass, og gass er også en viktig energikilde for landets store industrisektor. Gass brukes imidlertid i liten grad til kraftproduksjon – i 2018 stod gass for rundt åtte prosent av landets totale kraftproduksjon.

Med en forestående kullutfasing ligger det imidlertid an til at dette vil endres i årene som kommer. I 2018 stod kull fremdeles for 37 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Om kullkommisjonens anbefalinger følges, vil rundt en tredjedel av denne kapasiteten forsvinne innen 2022. Ytterligere en tredjedel vil så forsvinne innen 2030 og den resterende tredjedelen innen 2038.

Prognosene gir Merkel rett

Den rekordhøye fornybarutbyggingen vi har sett de siste årene vil hverken være nok til å erstatte kullet eller bidra til forsyningssikkerhet og et fleksibelt energisystem. Av den grunn kan økt bruk av gass til kraftproduksjon være en fleksibel løsning som både bidrar til reduksjoner i klimagassutslipp og som gir en forutsigbar og trygg kraftforsyning.

For å erstatte de nedlagte kullanleggene vil Tysklands gassbehov ifølge den tyske bransjeorganisasjonen Zukunft Erdgas antakelig øke med opptil åtte prosent frem til 2022. Vidt forskjellige organisasjoner som industriens bransjeorganisasjon BDI, det tyske energibyrået DENA og vitenskapsrådet Acatech anslår dessuten at gasskraftkapasiteten må fordoble seg frem mot 2030 om kullutfasingen skal bli en suksess og om målet om 80-95 prosent klimagassreduksjon skal oppnås innen 2050.

Det tyske oppstrøms produksjonsselskapet DEA Deutsche Erdoel har lignende forventninger til fremtiden. I en nylig gjestekommentar i vårt næringslivsmagasin Connect påpekte selskapets konsernsjef Maria Moræus Hanssen at det i motsetning til kull, kjøtt og avskoging fortsatt på mange områder ikke finnes fullverdige alternativ til dagens forbruk av gass.

Også det tyske selskapet VNG, som drifter over 7 000 km rør til transport og lagring av gass, forventer fortsatt høy etterspørsel etter gass. I deres langsiktige strategi, VNG 2030+, legges det til grunn at gass vil fortsette å spille en viktig rolle frem mot 2050, men at det etter hvert vil benyttes et større mangfold av forskjellige gassformer, som for eksempel biogass, hydrogen og syntetisk gass.

Gass + klima = sant?

Samtidig som vi ser at det i Tyskland og verden for øvrig fremover vil være økt behov for gass, vet vi at gass slik den produseres og brennes i dag ikke er særlig klimavennlig. Hvordan kan olje- og gasselskapene bidra til klimagassreduksjoner utover de reduksjonene som følger av at gass erstatter kull i tysk og europeisk kraftproduksjon?

Det er i produksjonsleddet at oppstrømselskapene kan yte sine viktigste bidrag til klimakampen akkurat nå, skriver Maria Moræus Hanssen. Ifølge henne er det fullt mulig å redusere klimaavtrykket i produksjonsprosessene, men selskapene må utfordres til å gjøre enda mer enn de allerede gjør.

Det handler om å være kostnads- og energieffektiv, om å jobbe på nye måter, digitalisere i stor skala, investere mye mer i ansatte og kontinuerlig utdannelse, og ikke minst å bruke den beste teknologien som er tilgjengelig, påpeker hun.

I dag flyter 95 prosent av Norges naturgass gjennom rør til resten av Europa. I Tyskland fraktes gassen så videre i et gassnett på hele 400 000 km. Det er også tallrike underjordiske gasslagre, som kan tas i bruk til en eventuell lagring.

Denne infrastrukturen kan brukes også i en dekarbonisert fremtid. I fremtiden vil gassnettet kunne transportere hydrogen fra fornybar strøm samt (syntetisk) metan og eventuelt også CO2.

I VNG sine fremtidsprognoser legges det til grunn at gassnettet vil kunne brukes til slike formål. Styremedlem i selskapet, Hans-Joachim Polk, forteller at grunnet sin klimavennlighet sammenlignet med kull, vil og bør naturgass spille en viktig rolle i energimiksen i mange år fremover.

På mellomlang og lang sikt vil også såkalte grønne gasser få økt betydning og bidra til at Energiewende lykkes. Dette er utgangspunktet for vår investeringsstrategi VNG 2030+, i fremtiden vil vi derfor investere mer i dette vekstmarkedet

Sektorkobling gir nye forretningsområder og muliggjør CCS

Ved å fortsatt ta i bruk gassinfrastrukturen kan man legge til rette for bedre utnyttelse av all overskuddskraft fra alle vind- og solanlegg som vil fortsette å komme i årene fremover. Denne overskuddskraften kan gjennom elektrolyse forvandles til hydrogen eller andre syntetiske gasser, som så enten lagres eller brukes i sektorer der elektrifisering er vanskelig å oppnå – for eksempel i transportsektoren eller i kjemisk industri.

Slik kan grønne elektroner forvandles til grønne molekyler, og slik kan gass spille en viktig rolle i det som tyskerne kaller for «Sektorkopplung» eller sektorkobling – altså at alle de økonomiske sektorene strøm, transport, varme og industri knyttes sammen ved hjelp av såkalte power-to-gas-teknologier.

Ifølge en analyse gjennomført av konsulentbyrået ENCON.Europe bør Tyskland senest innen 2030 ha en kapasitet på 7 GW hydrogen for å bli i stand til å dekke et behov på minst 100 GW i 2050. Skulle Tyskland klare å skape et energisystem med rundt 80 til 95 prosent fornybar elektrisitet, vil rundt 15 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen gå til produksjon av hydrogen i 2050, skal vi tro en rapport publisert av Hydrogen Council i 2017.

Ifølge en metastudie utført av blant annet Deutsche Energie-Agentur om hva som skal til for at Tyskland når sitt mål om å bli et lavkarbonsamfunn innen 2050, vil behovet for syntetiske energibærere ligge på mellom 200 og 900 TWh i 2050.

Den tyske regjeringen allokerer for tiden store ressurser til videreutvikling av dette nye forretningsområdet, og sektorkoblingen anses som avgjørende for å lykkes med Energiewende. I dag finnes det i Tyskland rundt tre dusin prosjekter som på forskjellige måter jobber med å produsere kraftstoffer basert på fornybar strøm. Vi kan forvente at dette antallet øker i årene som kommer.

Tysklands sektorkobling er også et godt utgangspunkt for at karbonfangst og -lagring (CCS) kan spille en viktig rolle på lang sikt. Ved å fange CO2 og transportere den gjennom gassnettet til et passende lagringssted, kan gassnettet dermed benyttes med hydrogen. Om ti prosent av den importerte naturgassen fra Norge og Russland blir dekarbonisert ved sin kilde, er potensialet for CO2-fri gass 61 TWh. Dette ville bidratt til en reduksjon i Tysklands CO2-utslipp på rundt 12,3 millioner tonn, tilsvarende en reduksjon på 2,3 prosent i Tysklands totale utslipp innen sektorene strøm, varme og transport.

Gass og fornybar blir komplementære bærebjelker

Fra et tysk perspektiv er det dermed klart at gassen enda ikke har utspilt sin rolle. Faktisk kan gass bli en viktig bidragsyter i fremtidens dekarboniserte energisystem. Men det forutsetter at vi i etter hvert forbruker gassen på en annen måte enn vi gjør i dag og unngår å slippe CO2 ut i atmosfæren. CO2-håndtering må dermed utvikles videre. Og fornybarutbyggingen må fortsette, slik at det er nok fornybar elektrisitet til å dekke det fremtidige behovet for hydrogen.

Slik kan gass og fornybar strøm være komplementære bærebjelker i fremtidens lavkarbonsamfunn.