Bilde: VNG
Fram til 2018 var VNG AG representert av VNG Norge AS i Norge. Til tross for salget, er ikke bedriftskontakten til Norge helt brutt, og den grønne energiomstillingen byr på mange spennende forretningsmuligheter. I den anledning møtte vi Hans-Joachim Polk, Member of the Executive Board hos VNG AG og slo av en prat om utfordringene og mulighetene som oppstår i forbindelse med den grønne omstillingen.
Norsk-Tysk Handelskammer: I 2017 ble «VNG 2030+» strategien lansert. 2018 startet med overtagelsen av samtlige andeler av Neptune Energy Norge tilbaketrekningen fra E&P-virksomheten. Hvor står VNG i dag, 5 år senere, i deres2030+ strategi?
Hans-Joachim Polk: Mye som vi fastla i 2017 er fortsatt aktuelt i dag, eksempelvis temaene er fortsatt aktuelle fem år senere. Målbildet, VNG grønn, digitalt- og gassbasert framstilling forblir uforandret. Men noen rammebetingelser har endret seg, som f.eks. klassifiseringen av Emissions i Scope 1, 2 og 3 i Greenhouse Gas protocol (GHG Protocol) for å fastsette mengden av CO2-gassutslipp og de egnende tiltakene for å redusere disse. Og etter Ukraina krigen må kartet bli lagt på nytt. Den akselererte overgangen til grønn gass og den aktuelle geopolitiske situasjonen tar med seg mange uforutsigbare faktorer. Investeringene som er nødvendige for omstillingen, utgjør store utfordringer for oss. Hvordan skal man fordele disse, hvilke prosjektet kan vi virkelig gjennomføre til slutt?
– Essensielt for å lykkes, og dermed for den grønne energiovergangen, er hvordan man kan bruke spørsmål rundt hydrogen til en forretningsmodell som er økonomisk levedyktig.
Hans-Joachim Polk, Member of the Executive Board, VNG AG
Et eksempel: Innenfor rammen IPCEI-hydrogenprosjektet (IPCEI står for Important Projects of Common European Interest) vil vi bygge eller omdisponere 900km rørledning mellom Rostock, Berlin, Salzgitter og industriklyngene rundt Leipzig. Kun halvparten blir statlig finansiert. VNG vil da måtte skaffe et tresifret millionbeløp. Essensielt for å lykkes, og dermed for den grønne energiovergangen, er hvordan man kan bruke spørsmål rundt hydrogen til en forretningsmodell som er økonomisk levedyktig. For dette trengs kunder som er klare til å signere kontrakter for kjøp av hydrogen. Først da kan vi bestille inn en konkret kapasitet i hydrogenrørledningene. Denne utviklingen vil ha avgjørende innflytelse på suksessen til hydrogenopptrappingen i Tyskland og dermed også investeringene våre.
VNG satser i tillegg til hydrogen også på biogass. Hvor plasserer dere begge i VNGs virksomhet?
Hos VNG går begge temaene under hovedoverskriften «grønn gass». Våre prosjekter og vår vekst i biogass og biometangass har gått veldig bra. Vi startet med to anlegg, men har i dag 40 på porteføljen vår. Disse har vi forbedret, utviklet individuelle konsepter for og gjort mer fleksible.
Hva angår hydrogen står vårt fyrtårnprosjekt, Reallabor Energiepark Bad Lauchstädt, snart klar for en investeringsbeslutning. Der bygger vi en komplett verdikjede for grønt hydrogen i et konsortium med partnere: Fra hydrogenproduksjon gjennom vindkraft, hydrogenkonvertering ved bruk av 30 MW elektrolyserør, lagring, fra transport til enten bruk eller anvendelse. Det vi absolutt trenger er et bindende regulerende rammeverk, som kan sette alt sammen til en bærekraftig forretningsmodell. På bakgrunn av dette er jeg glad for at EU-kommisjonen lanserte Delegated Act – RED II i februar. Nå kan den tyske regjeringen endelig få ned klimagassutslipp fra bruken av grønt hydrogen, f.eks. raffineri, regnet inn i klimagasskvoten ved hjelp av en forordning. Her vil rammene for markedsføringen av produksjonen være satt, og det vil hjelpe oss å få prosjektet over målstreken.
Norge spiller en stor rolle i hydrogen, VNG trakk seg ut for fem år siden. Hadde det ikke vært nærliggende å ta i bruk det gamle nettverket for samarbeid?
I VNG har vi langvarige relasjoner gjennom handelsvirksomheten vår som vi kan bygge videre på. Vi har allerede jobbet sammen med energivirksomheten Equinor. På grunn av det positive samarbeidet besluttet vi i juli i fjor å inngå et nytt samarbeid med dem, blant annet et prosjekt for produksjon av hydrogen med lavt CO2-utslipp.
– Å selge VNG Norge var det rette valget, men det betyr ikke at vi stenger oss helt ute for Norge.»
Hans-Joachim Polk, Member of the Executive Board, VNG AG
Målet er å planlegge, bygge og drive et anlegg for produksjonen av dekarbonisert hydrogen i Rostock. Vi vil få til et hydrogen og CO2 knutepunkt i Rostock, og dermed øke den lokale og regionale merverdien i Øst-Tyskland. Nå for tiden jobber vi med en mulighetsstudie, deretter går vi videre i en ny fase om konkretisering.
Selv om VNG Norge ble solgt i 2018, er VNG fortsatt medlem i AHK Norge. Hvorfor?
Å selge VNG Norge var det rette valget, men det betyr ikke at vi stenger oss helt ute for Norge. Tvert om: Det var alltid klart at det ville komme flere temaer, som ville binde oss til Norge og gi oss flere forretningsmuligheter. De bilaterale relasjonene mellom Tyskland og Norge har fremtidig potensial. Utover dette setter vi pris på den personlige kontakten til AHK. Skulle vi satse mer på Norge, ville vi dra stor nytte av de rettslige og organisatoriske rådene, og på lang sikt ønsker vi å engasjere oss mer i nettverket igjen.
Avslutningsvis et personlig spørsmål: Hva ønsker du deg for fremtiden?
Jeg ønsker at forholdene og prosjektene i Norge med myndighetene, partnere som Equinor eller energidepartementet blir vellykket. Jeg var veldig positivt overrasket hvor raskt Norge i år, i denne vanskelige geopolitiske tiden, reagerte og støttet Tyskland så vel som andre europeiske land, med utvidelsen av deres naturgass levering. Landene kom nærmere hverandre. Jeg vil med prosjektet gi uttrykk for flere positive aspekt på bilateralt nivå ved å fortsette et tett samarbeid, og sende et viktig signal hva angår energiomstillingen.