Klima på menyen

Tysk Norsk bokmål

av Anne Therese Gullberg, seniorrådgiver og bærekraftsansvarlig i Kruse Larsen.

Rett før jul vedtok Bundestag Tysklands klimapakke. Fredag 31. januar la Miljødirektoratet frem «Klimakur 2030», en tusen siders meny av klimatiltak. Det er starten på Norges klimapakke for de neste ti årene: Veitransport, maskiner, industri, petroleum, bygg og anlegg, sjøfart, fiske og havbruk, jordbruk. Utslippene skal kuttes, ikke minst i transportsektoren.

Lang vei frem til 2030 for Norge

Mens Tyskland har redusert sine utslipp med 35 prosent siden 1990, har Norges utslipp stått på stedet hvil siden 1990. 7. februar kunngjorde regjeringen at Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen, fra opprinnelige 40 til minst 50 og opp mot 55 prosent. Det betyr at jobben som skal gjøres fra 2020 til 2030 er formidabel.

Nullutslipp i transport

Tyskland er Norges nest viktigste handelspartner. I 2019 importerte Norge maskiner og transportmidler til en verdi av 44 milliarder kroner fra Tyskland. Og det er nettopp i transportsektoren mange av klimatiltakene skal gjøres.

I 2025 skal alle nye biler, lette varebiler og bybusser som selges være elektriske. I 2030 skal 50 prosent av nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser være elektriske eller gå på hydrogen. 100 prosent av tyngre varebiler skal være elektriske. Det betyr at det vil ligge store muligheter i Norge for tyske leverandører av elbiler, men også tyngre kjøretøy.

Elektrifisering gir større behov for ny fornybar energi

Det er ikke bare biler, varebiler og tunge kjøretøy som skal elektrifiseres. På klimamenyen fra Miljødirektoratet står også elektrifisering av anleggsmaskiner, hel- og delelektrifisering av fartøy, landstrøm og konvertering til elektrisitet i industrien. Det betyr at Norge vil trenge mer fornybar energi. 6 TWh mer enn det som ligger inne i eksisterende planer.

Tidligere i januar la petroleumsindustrien frem planene om å elektrifisere også plattformene offshore med fornybar kraft fra land. Det vil kreve 16 TWh. Her ligger det også en rekke muligheter både for aktører på fornybar industri, men også kraftkabler når det skal legges kraft fra land.

Hvis vi ser utover Klimakur 2030 og ikke-kvotepliktig sektor, ligger det en rekke muligheter for samarbeid om havvind og hydrogen i Nordsjøen. Mens planene for Nordsjøen i mange år fokuserte utelukkende på vindkraft, ser vi nå at hydrogen – både grønn og blå – er under planlegging.

Jordbruket neste ut?

Ettersom kraftsektoren i Norge allerede er nærmest 100 prosent fornybar, må utslippskuttene gjøres i andre sektorer. De siste årene er det satt klare mål for transport. Nå ser vi at «Klimakur 2030» vier mye plass til jordbruk. Tiltak mot matsvinn vil trolig få stor oppslutning både blant politikere og i næringslivet, men forslagene om å få norske forbrukere til å kutte forbruket av rødt kjøtt – og dermed norsk kjøttproduksjon – er langt mer kontroversielt. Allerede dagen etter forslagene ble lagt frem, gikk SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski ut og sa at politikerne ikke kan vedta hva folk skal ha på middagsbordet.

Norge importerer i dag korn og kornvarer for nesten 1 milliard fra Tyskland. Men velger norske politikere å følge opp forslagene som ligger i klimakur, skal det satses på mer norsk korn, frukt og grønt – og dessuten på å øke selvforsyningsgraden for korn fra 40 til om lag 70 prosent.

Politikerne velger fra menyen

Nå skal politikerne velge tiltak fra den over tusen sider lange menyen. Solberg-regjeringen, som nettopp mistet flertallet i Stortinget da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, har varslet at de vil legge frem en stortingsmelding med sine forslag til tiltak.

Samtidig jobber alle de politiske partiene med partiprogrammene foran stortingsvalget i 2021. Det kan komme til å bli hard politisk kamp om hvilke tiltak som faktisk skal gjennomføres. Men det vil uansett ligge store muligheter for selskaper som satser på grønn teknologi, enten det er i transport- eller energisektoren.