Kulturell møteplass i Oslo

Tysk Norsk bokmål

I sommer fikk Goethe-instituttet i Oslo ny direktør. Tidligere direktør Martin Bach fortsatte turen videre til Nederland, den nye direktøren Bettina Senff flyttet nordover fra København.

Velkommen til Oslo, Bettina Senff! Har du allerede rukket å finne deg til rette i byen?

Tusen takk! Mannen min og jeg kom til Oslo 1.7., etter at vi hadde ventet en måned på at innreisereglene skulle endres. Oslo ga oss en flott velkomst med herlig sommervær, og vi har fått reist mye rundt i byen og både opplevd naturen og kulturen Oslo har å tilby. Så vi har allerede funnet oss godt til rette.

Før Oslo var du direktør ved instituttene i Danmark, New Zealand og Finland. Norge føyer seg fint inn i denne rekken, hvilke erfaringer har du med deg og hvilke forventninger har du til landet?

Det stemmer, Norge manglet i min rekke av flere nordiske land; i Danmark jobbet jeg også med det kulturelle samarbeidet med Island og selvfølgelig også Grønland og Færøyene. Alle disse stedene, det gjelder også Wellington, har det til felles at de lokale Goethe-instituttene har veldig gode kontakter innen kunst- og kulturliv. Sammen med disse kan vi utvikle felles konsepter og prosjekter som bidrar til å vise fram tysk samtidskunst på en innovativ måte. Framover ønsker vi også i større grad å identifisere aktuelle temaer og kunstneriske posisjoner i Norge for å kunne spille disse tilbake til den tyske offentligheten. Vi har også gått bort fra å tenke på kulturutveksling utelukkende bilateralt, men tar mer og mer i bruk det sterke internasjonale nettverket Goethe-instituttet har. Dette gir oss muligheten til å spille en mer aktiv rolle i bearbeidelsen av globalt relevante, fremtidsrettede, kulturelle, vitenskapelige og samfunnsrelaterte temaer, samt å tilby en plattform hvor flere perspektiv kan vises fram.

Vi tenker ikke utelukkende bilateralt i kulturutvekslingen, men tar mer og mer i bruk det sterke internasjonale nettverket Goethe-instituttet har.

Vi er også opptatt av å tenke bærekraft i arbeidet vårt. Å fly inn gjester fra Tyskland for et enkelt arrangement eller et foredrag passer ikke lenger i tiden. Jeg vil gjerne samarbeide med norske kulturinstitusjoner for å skape bærekraftig kulturarbeid samt å utvikle og prøve ut nye formater. Dette kan for eksempel gjelde nye og utvidede formater, som artist-in-residence-program og lengre arbeidsopphold, som jobber målrettet med lokale temaer og realiteter og samarbeider tett med norske partnere.

Å styrke interessen for det tyske språket er en av hovedoppgavene til Goethe-instituttet. Hvordan oppnår dere dette fra instituttet i Oslo, i et langstrakt land som Norge?

Vi samarbeider med skoler over hele landet, og pleier kontakten med tysklærere. For disse tilbyr vi også videreutdanning i Norge og Tyskland, i stadig større grad også digitalt, hvor vi tilbyr kurs både innen metodikk og didaktikk, men også i hovedsak innen kunnskap om det aktuelle Tyskland. På denne måten når vi skoleelever i hele Norge. Vi tilbyr også både nettbaserte språkkurs og kurs ved våre institutt i Tyskland, i tillegg til tysktester i hele Norge, til bruk i jobb- eller studiesammenheng.

Jeg vil gjerne samarbeide med norske kulturinstitusjoner for å skape bærekraftig kulturarbeid samt å utvikle og prøve ut nye formater.

Goethe-instituttet hadde allerede før korona begynt å satse mer på digitale tilbud. Var dette med på å hjelpe dere med å håndtere utfordringene som kom som følge av pandemien?

Våre digitale tilbud passer utmerket for å nå mennesker som befinner seg andre steder enn der vi er fysisk tilstede. Det er også en flott måte å lære tysk på sammen med mennesker fra hele verden. Vårt digitale bok- og filmbibliotek Onleihe kan brukes uavhengig av hvor man er og gir alle tilgang til vårt nettbibliotek. Dette er tilbud som Goethe-instituttet har jobbet for å utvikle videre, også før korona, men gjennom pandemien fikk vi litt ekstra drahjelp i den digitale retningen. Dette gjaldt ikke bare for vårt kultur- og språktilbud, men også våre verktøy innad på instituttet og i nettverket med andre Goethe-institutt og partnere. Arbeidet har blitt enda mer internasjonalisert. Nesten hver dag snakker jeg med kolleger fra Helsinki, London, München, Montreal eller Nowosibirsk, dette var ikke tilfellet før vi begynte med digitale møter. Vi har blitt vant til at man ikke nødvendigvis treger å reise noe sted for å holde regionale møter, men at man også kan oppnå gode resultater med en skjerm og et kamera.

Den digitale utviklingen spiller en viktig rolle, og kommer også i fremtiden til å være viktig både som instrument og som tema: Vi ønsker å sette søkelys på diskusjonene rundt ulike nye teknologier og implikasjonene for samfunnet i sin helhet.

Men jeg merker også at jeg nyter å kunne oppleve fysiske kulturarrangement igjen, og at det er en forskjell på å se en film hjemme på sofaen eller på kino, og deretter kunne møte folk og snakke om opplevelsen på vei ut og eller i en bar etterpå.

Det er noe annet å oppleve fysiske kulturarrangement og å kunne dele denne opplevelsen med andre.

Goethe-instituttet i Oslo fikk nye lokaler for to år siden. Hva kan publikum oppleve hos dere, og hvordan ser fremtidsplanen ut?

Jeg kjenner bare instituttet sånn som det er nå i Maridalsveien 33, og syns det er flott at vi har et så nyinnredet hus med så mange muligheter. Besøkende er velkommen til å titte i tyske blader, snakke med våre medarbeidere eller finne seg en rolig arbeidsplass. En gratis kaffe får de også.

I tillegg til populære arrangementer som tandemkvelder – de har vi allerede startet opp med igjen – kommer vi neste år til å tilby et kveldsarrangement på torsdager: for eksempel film, musikk eller debatt. Jeg håper at kulturelt interesserte mennesker kan møtes hos oss og diskutere aktuelle temaer og at Goethe-instituttet kan fortsette å etablere seg som en kulturell møteplass i Oslo.