Bilde: Fotolia
Den norske regjeringen ønsker å akselerere den planlagte omstillingen av industrien. Derfor presenterte den i slutten av juni fem tiltak for en raskere og klimavennlig omstilling:
- Én milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter
Regjeringen foreslår i kommende statsbudsjett et innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter av IPCEI-karakter. Det stilles høye krav til innovasjonshøyde, industriell skalerbarhet, ringvirkninger, gjennomføringsevne, forpliktende europeisk samarbeid og miljøpåvirkning. Innovasjonstilskuddet har en ramme på om lag en milliard kroner over fem år og vil ligge under Innovasjon Norge. - Norge vil bli med i EUs hydrogenbank
Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter vil kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Programmet vil gi fem-årig støtte til produksjon av grønt hydrogen og skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023 og har et budsjett på 800 millioner euro. - Styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft (se nedenfor)
Regjeringen vil styrke kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft blant annet gjennom å vri virkemiddelapparatet i grønn retning. Dette kan være gjennom investeringer i selskaper, industribygg eller prosessutstyr. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet i høst. - Statlige lån til flere grønne prosjekter
Regjeringen vil legge til rette for at staten kan gi markedsmessige lån for å finansiere flere prosjekter innenfor grønne verdikjeder, også i tidlige faser. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet i høst. - Kartlegging av risiko og sårbarheter i globale forsyningslinjer
Regjeringen skal kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, ønsker de foreslåtte tiltakene velkommen:
-De berører norske sektorer der mange tyske selskaper er aktive. Tyskland er også sterkt involvert i EUs hydrogenbank og batteri-IPCEI.
Tiltakene er dermed også et signal fra Norge om bilateralt samarbeid mellom de to landene.
Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer
Med blikket rettet mot USA
Som det kommer frem av uttalelsen fra den norske regjeringen er de nye tiltakene ikke bare et forsøk på å oppnå egne klimamål, men også et svar på den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA). Loven, vedtatt i 2022, var ment å motvirke høy inflasjon samt fremme klimavennlig industri i USA, blant annet gjennom grønne subsidier til bedrifter. I europeiske land har dette imidlertid utløst bekymringer om hvilke konsekvenser det kan ha for de grønne satsingene i Europa. Som svar på dette annonserte EU og enkelte europeiske land egne tiltak.
Grønt industriløft – Norges klimaveikart for industrien
I juni 2022 introduserte regjeringen sitt Veikart for Grønt industriløft. Der stakes det ut en retning for en grønn industrioffensiv. Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet. Ifølge Næringsminister Jan Christian Vestre er det Norges “største omstilling i historien.“
Kort oppsummert inkluderer planen syv prioriterte områder med følgende mål:
1) Norge skal bli en ledende nasjon innen havvind og identifisere havområder for produksjon av totalt 30 GW innen 2040.
2) Bygge opp en verdikjede for lav- og nullutslippshydrogen og bidra til utviklingen av et hydrogenmarked i Europa.
3) Etablere en verdikjede for batterier som inkluderer alt fra utvinning av råmaterialer til resirkulering av batterier.
4) Verdensledende industrielle løsninger for fangst, lagring og bruk av CO2 (CCS og CCU).
5) Verdens reneste, mest avanserte og energieffektive prosessindustri, basert på høyteknologiske løsninger og høy verdiskaping.
6) Ta en ledende rolle i maritim sektor gjennom utvikling og implementering av autonom skipsfart samt nullutslippsløsninger.
7) Verdens mest bærekraftige skogindustri; klimavennlige og lønnsomme bioressurser fra hav og land.