Høye priser, spesielt i energisektoren, er for tiden en utfordring for Tyskland. Foto: Adobe Stock
Tyskland står overfor store økonomiske utfordringer. Vi har snakket med Michael Kern, administrerende direktør for Norsk-Tysk Handelskammer, om hva som skjer i Tyskland, hvordan situasjonen vil utvikle seg og hvorfor Norge vil spille en viktig rolle på lang sikt.
Hva er dagens situasjon i Tyskland?
Michael Kern: Akkurat nå er vi vitne til en kombinasjon av økonomiske utfordringer vi ikke har sett på flere tiår: En energikrise møter en økonomi som akkurat er i ferd med å komme seg etter en global pandemi. De globale forsyningskjedene er fortsatt ustabile eller helt stillestående, for eksempel på grunn av Kinas null-Covid-strategi, som fører til plutselige stenginger av viktige eksporthavner som Shanghai. Samtidig har energiprisene steget massivt, noe som gjenspeiles i sterk inflasjon i Europa og USA. Dette er vanskelige forhold for en eksportorientert nasjon som Tyskland. Konsekvensene kan være produksjonsstopp og utfordringer for konkurranseevnen til bedriftene. Den tyske forretningsmodellen, som i stor grad er basert på billig energi, har haltet. For i år spår eksperter en liten vekst på 1,4 prosent for det tyske bruttonasjonalproduktet (BNP) med en inflasjonsrate på 8,5 prosent. I 2023 forventer de at BNP vil falle med 0,4 prosent – med en inflasjon på vel 8,8 prosent sammenlignet med 2022. Tyske selskaper forbereder seg på nok en økonomisk nedtur de neste tolv månedene, viser en aktuell undersøkelse fra DIHK gjennomført blant 24 000 bedrifter.
Hvordan kunne denne situasjonen oppstå?
For rundt ti år siden, som en konsekvens av atomkatastrofen i Fukushima i Japan, bestemte tyske politikere seg for å fase ut kjernekraft. Gass skulle tjene som en overgangsenergikilde i flere tiår framover, i påvente av landets planlagte overgang til fornybar energi, spesielt sol og vind. Det russiske angrepet i Ukraina har nå ødelagt den planen. Russisk gass er ikke lenger tilgjengelig, og det er uklart om dette noen gang vil være tilfelle igjen. Tyskland har jobbet mye med å bygge ut fornybar energi de siste årene, spesielt solenergi. Dagens status er imidlertid langt fra tilstrekkelig for å kunne kompensere for tapet av gass. Konsekvensene er energimangel og tilsvarende priser. Økonomien, som allerede har måttet overleve to år med deprivasjon på grunn av pandemien, tar det ikke bra. I tillegg kommer de nevnte avbruddene i leverandørkjedene, som gjør produkter og råvarer midlertidig knappe og derfor dyrere. Disse økte prisene setter i gang en inflasjonsspiral, som igjen påvirker bedriftene gjennom et fall i forbruket.
Hvordan blir situasjonen fremover?
Tysklands gasslagre er for tiden 99 prosent fulle, til tross for tapet av russisk gass. Dette er takket være tilleggsleveranser fra andre land, spesielt Norge. Flere flytende gassterminaler på tyske kyster er for tiden enten planlagt eller under bygging for å lette fremtidige gassleveranser med skip. Siden gassreservene, selv på dagens maksimale nivå, kun varer i to til tre vintermåneder, er det satt i gang insentiver for å spare opptil 20 prosent energi for industri og husholdninger. Samtidig ønsker politikerne å redusere energikostnadene kunstig med tiltak som gass- og strømprisbrems. I tillegg legges det til rette for den såkalte drivstoffbryteren – en konvertering av områdene som tidligere har brukt gass til olje. I tillegg vil Tysklands tre gjenværende atomkraftverk nå være i bruk til slutten av april og noen av de nedlagte kullkraftverkene vil bli tatt i bruk igjen for en overgangsfase. Disse tiltakene, som var utenkelige inntil nylig, viser hvor vanskelig den nåværende situasjonen er. Det er i midlertid full enighet i Tyskland om at disse tiltakene kun er midlertidige og at det samtidig skal jobbes med å utvide fornybare energikilder så raskt som mulig.
På mellomlang til lang sikt står Tyskland overfor store utfordringer. Det neste året eller to blir nok ikke lett. Men landet har alltid mestret kriser tidligere og har vist seg å være både innovativt og tilpasningsdyktig.
Michael Kern, administrerende direktør for Norsk-Tysk Handelskammer
Ifølge DIHK-undersøkelsen er tyske selskaper villige til å investere i innovasjoner og prosjekter til tross for de vanskelige utsiktene: To tredjedeler oppgir at de vil holde investeringene på samme nivå eller til og med øke dem. Nå er tiden inne for å diversifisere og dekarbonisere. Dette betyr at landet må gå videre med utvidelsen av fornybar energi så raskt som mulig og stole på et bredt spekter av forskjellige energikilder. Dette samsvarer med klimamålene som er satt og gjør oss mindre utsatt for kriser. Samarbeid med partnere i Europa er avgjørende for dette.
Hvordan påvirker dette bedriftene i Norge og Tyskland?
Selv om Norge befinner seg i en annen situasjon enn Tyskland, har også strømprisene her steget kraftig – i hvert fall i Sør-Norge. Dette merker også bedriftene som holder til i denne regionen. Norske bedrifter i Tyskland er i samme situasjon som de tyske bedriftene og kjemper med de samme utfordringene. Energi- og produksjonskostnadene vil fortsette å være høye de kommende månedene. Samtidig vil krisen og mangelen på gass gjøre at fornybare energikilder blir enda mer attraktive. Dermed vil etterspørselen etter bedrifter som jobber med dette også øke. Tysk industri vil også på lang sikt være avhengig av import av energi og dermed også av Norge. På den andre siden vil også Norge trenge sterke økonomiske partnere som Tyskland for å kunne gjennomføre sitt planlagte grønne industriløft. Prosjektene for karbonfangst- og lagring samt for hydrogen lagt fram av VNG AG og Wintershall sammen med Equinor illustrerer dette godt. Andre eksempler er RWE og Equinors havvindpark Arkona samt Heidelberg Cements CCS-prosjekt i Norge. Tyskland spiller en viktig rolle for Norge og omvendt – nå og i fremtiden.