Utenlandspraksis i Norge og Tyskland: Fordeler for lærebedrifter og lærlinger

I rammen av programmet Erasmus+ lanserte Handelskammeret og deres norske og tyske samarbeidspartnere i februar et prosjekt for oppbygging av et nettverk som skal styrke mobiliteten blant lærlinger. Rådgivningsnettverket skal i fremtiden gi bedrifter, elever i yrkesfaglig opplæring og unge fagfolk et sted å henvende seg for rådgivning og bistand ved organisering og gjennomføring av mobilitetsprosjekter – til stor nytte for alle parter.

Den tyske modellen for yrkesutdanning har et godt omdømme internasjonalt og får gode karakterer sammenliknet med andre OECD-land. Ifølge OECD-studien Education at a Glance 2020, som hovedsakelig refererer til tall fra før koronapandemien, hadde 77 prosent av tyskere med yrkesutdanning mellom 25 og 34 år gjennomført en såkalt dual utdanning.

I motsetning til en ren skoleutdanning gir det tyske duale systemet folk muligheten til å prøve ut teoretisk kunnskap direkte i praksis. Dette styrker motivasjonen blant elevene enormt. Vekslingen mellom skole og lærebedrift sørger dessuten for variasjon.

– Alle som har hatt denne erfaringen, vet at møter på tvers av landegrenser skaper impulser, styrker den faglige og personlige utviklingen og beriker livet. Den beste måten å skaffe seg internasjonal kompetanse på, er å ta et lære- og arbeidsopphold i utlandet.

Kirsten Grundmann, Handwerkskammer Oldenburg

Å ta praksis i utlandet under utdanningen gir enda mer avveksling – og ikke minst faglig og personlig utvikling. Programmet Grenseløs yrkesutdanning («Berufsbildung ohne Grenzen») ble startet opp allerede i 2009, og er siden 2015 videreført under ledelse av det tyske nærings- og klimadepartementet. Siden 2016 har 6 000 tyskere i yrkesutdanning tatt praksis i utlandet, og over 3 000 utenlandske fagfolk har tatt turen til Tyskland.

– Alle som har hatt denne erfaringen, vet at møter på tvers av landegrenser skaper impulser, styrker den faglige og personlige utviklingen og beriker livet. Den beste måten å skaffe seg internasjonal kompetanse på, er å ta et lære- og arbeidsopphold i utlandet. Derfor er EUs støtteprogram Erasmus+ en fantastisk mulighet for unge mennesker til å utvide horisonten, sier Kirsten Grundmann fra Handwerkskammer Oldenburg merverdien av mobilitetsprosjekter.

I programmet «Grenseløs yrkesutdanning» er det opprettet et tysk nettverk for å gi støtte til utenlandspraksis under yrkesutdanning og videreutdanning. Våre partnere i Tyskland, håndverkskamrene i Münster og Oldenburg, er begge medlemmer i dette rådgivnings­nettverket og kan vise til mange års erfaring med mobilitetsprosjekter. De to håndverkskamrene ser store fordeler ved å bygge opp et nettverk sammen med Norge.

– Vi vil gjerne utvide nettverket i Norge, ettersom Norge er et svært attraktivt land for tyskere i yrkesutdanning: Et flott landskap, teknologi på høyt nivå og enkel kommunikasjon via engelsk. Nordmenn i yrkesutdanning kan på sin side bli kjent med små- og mellomstore håndverksbedrifter og dra nytte av fordelene ved det duale utdanningssystemet: Læring og arbeid med reelle oppdrag. Jeg er sikker på at vi i fremtiden vil sende mange lærlinger til og ta imot mange lærlinger fra Norge, forteller Andreas Bendel fra håndverkskammeret i Münster.

Det er ikke bare folk under utdanning som drar nytte av utenlandspraksisen: Det er også en stor fordel for arbeidsgiverne.

– De kan posisjonere seg som attraktive lærebedrifter og samtidig få tilgang til velutdannet fagpersonale med internasjonal erfaring for fremtiden. Det er en viktig faktor i tider med mangel på fagfolk, forteller Kirsten Grundmann og viser til egne erfaringer.

– Vi vet av erfaring at tyske partnere er pålitelige og faglig interessante, og at de holder høy kvalitet. Det er viktig når vi utvider våre aktiviteter.

Hege Andreassen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Også i Norge er fordelene ved praksis i utlandet velkjente. De tyske lærebedriftene står for kvalitet i programmene.

– I mange år har fylket samarbeidet med Tyskland, men bare på et begrenset område. Nå vil vi utvide det faglige omfanget. Etter fylkessammenslåingen trenger vi flere partnere vi kan sende elever til på flere ulike fagområder, forteller Hege Andreassen fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, som sammen med Innlandet fylkeskommune deltar fra norsk side.

– Vi vet av erfaring at tyske partnere er pålitelige og faglig interessante, og at de holder høy kvalitet. Det er viktig når vi utvider våre aktiviteter.

Med oppbyggingen av et rådgivningsnettverk i Norge har Norsk-Tysk Handelskammer et klart mål: Å sende ut flere elever i yrkesfaglig opplæring fra flere fagområder. Slik legges et varig grunnlag å støtte opp om yrkesutdanning og motarbeide mangelen på fagfolk. I Norge organiseres det informasjonsmøter for interesserte bedrifter i Vestfold og Telemark den 19.5, og i Innlandet den 23.5.

Mer informasjon om norsk-tyske interregionalt nettverket for lærlingsmobilitet