– Norge forfølger målene sine konsekvent

de no

For fire år siden traff vi den tyske arkitekten Michael Lommertz i Oslo og snakket om bærekraftig bygging. Som seniorarkitekt i Statsbygg kunne han konstatere at utviklingen på dette området gikk lynraskt i Norge. Samtidig la han merke til at Norge hang etter på enkelte områder, eksempelvis trebygging. I dag, fire år senere, står verdens største trehus i Norge. Mye annet har også endret seg. Michael Lommertz arbeider i dag med bærekraft i Oslo-filialen i det internasjonale ingeniørbyrået Bollinger + Grohmann.

Norge har satt seg fore å gjøre alle byggeplasser fossilfrie innen 2025. Kan dette målet innfris?

Jeg tror det er mulig å nå dette målet. Vi har sett noe liknende med elbiler. Man kan selvsagt innvende at Norge er et lite marked og at etterspørselen her ikke er noen stor maktfaktor. På den annen side er alle store produsenter av byggemaskiner i gang med å utvikle egnede maskiner. Det skjer mye, og Norge er et godt testmarked for produsentene – og kan dermed innta en pionerrolle.

I Norge er man enige om at man må gjøre noe mot klimakrisen. Erfaringen fra de siste årene viser at Norge er svært konsekvent i gjennomføringen av sine egne mål, og at man har lyktes.

Dessuten tror jeg elektrifiseringen av store maskiner hjelpes frem av utviklingen innen elbiler, ettersom alt nå ligger klart.

Slik jeg ser det, ville det heller ikke være feil å ta veien om biodieseldrevne kjøretøy. Diskusjonen i Tyskland er den samme når man snakker om elbiler: Folk spør hva som er nytten, når strømmen uansett produseres av kullkraftverk. I Tyskland ville det kanskje vært bedre å kjøre med biodiesel i første omgang, i stedet for å kjøre med elektrisitet fra kullkraft.

– Norge er et godt testmarked for produsentene og kan dermed innta en pionerrolle.

Michael Lommertz, Faglig leder bærekraft, Bollinger + Grohmann Ingenieure

En annen måte å møte klimautfordringene på er å tenke nytt om byggematerialer. I vår siste samtale fortalte du at det ikke bygges i tre i stor målestokk i Norge. I mellomtiden er den nye flyplassterminalen i Oslo bygget med en stor andel regionale ressurser, og verdens høyeste trebygg befinner seg nå i Norge. Har det skjedd så mye her de siste årene?

Ja. Det har skjedd vanvittig mye. Vi høster nå fruktene av støttetiltakene de siste årene. Konsekvensen av denne utviklingen er for eksempel at Norges første massive trehus i stor målestokk, som samtidig er det største og mest moderne anlegget i verden, nylig ble tatt i drift. Når trevirket ikke må sendes til utlandet for bearbeiding, er det selvsagt av stor betydning både for klimaet og for verdiskapningskjeden i landet. I trevareindustrien er det viktig å utnytte råvaren fullstendig, slik at også avfallsstoffene brukes, for eksempel til isolasjon eller oppvarming. På dette området har det i de siste årene blitt opprettet flere fabrikker, og produksjonen er flyttet hjem til landet igjen. Slikt var utenkelig bare for noen få år siden.

Er denne utviklingen spesiell for Norge?

Selvsagt fins det steder der bygging med tre har en sentral tradisjon, som i Østerrike, Sveits og Sør-Tyskland. Det nye er at trebygging anses som en løsning på klimautfordringen for byggebransjen, og det ser vi nå parallelt over hele verden. Her ligger Norge igrunn langt etter. Men som med elbilene: Når Norge setter seg et mål, jobbes det konsekvent frem mot det, og man lar seg ikke påvirke av en sterk lobby som har interesse av å sakke på farten. Slikt sett er utviklingen i Norge unik.

Hvilke andre bærekraftige konsepter har byggebransjen?

Et viktig skritt var passivhus og plusshus, men her er potensialet nærmest fullt utnyttet. Nå må man se hvor man ellers kan spare inn, og det er innen to store sektorer: materialene og transporten knyttet til bygningen.
Når det gjelder materialer, finnes det selvsagt også andre løsninger enn tre. Å bygge i tre er ikke et svar på alle utfordringer. Det er også viktig at andre materialer som har dårligere miljøegenskaper blir bedre, og akkurat det er i ferd med å skje. I betong- og stålindustrien tas det også initiativer for klimautfordringene. Man må alltid bruke materialene der det er fornuftig.

Er såkalt upcycling eller «oppvinning» et mulig alternativ for byggebransjen?

Upcycling er et viktig aspekt ved bærekraft. Vi har i de siste årene oppnådd mye innen resirkulering, altså utnyttelse av gjenvinnbare materialer. Men på lang sikt bør det handle om å løfte materialene til et høyere kvalitetsnivå, det vil si at alle byggematerialer skal få en enda bedre funksjon i sitt neste liv. Bare slik kan vi oppnå et komplett, bærekraftig materialkretsløp.

Det handler altså for øyeblikket om å bygge med materialer som også kan brukes som en ressurs i fremtiden?

Absolutt. Vi må bruke bærekraftige materialer som ikke er utsatt for aldring. Plastfolie har begrensede gjenbruksmuligheter.

Hvordan ser fremtidsvisjonen for bærekraftig bygging i byene ut?

I min fremtidsvisjon bruker man mye mer bærekraftig materiale, og det er nå engang tre. Det henger også sammen med at tre har mange myke kvaliteter som er viktige. Det er fuktighetsregulerende, temperaturregulerende, lukter godt, er fritt for skadelige stoffer og det er robust – tre har rett også slett mange egenskaper som gjør det til et godt materiale.

Samtidig er transportproblematikken og reduksjon av privat transport viktig. For det første en omstilling av transporten til bærekraftig fremdrift, og for det andre reduksjon av det totale behovet for transport. I ett av våre prosjekter på Fornebu er denne transportproblematikken et viktig tema. Jo flere daglige gjøremål som kan gjennomføres lokalt, for eksempel innkjøp, jobb, barnehage og skole, jo mindre blir behovet for transport. Når jeg ser på unge familier i byene i dag, ser jeg at det går i riktig retning. Hvem trenger vel en bil i byen?

I fremtiden håper jeg at vi skal snu sentraliseringstendensen, at man ikke lenger skal ha store handlesentre eller kontorkomplekser utenfor byene, men at kombinasjonene oppstår lokalt. Selvsagt er det fortsatt viktig å plassere store arbeidsplasser ved trafikknutepunkter. Men også kollektivtransporten støter på sine grenser – både når det gjelder logistikken og miljøet. Ville det ikke være bedre å ha et kontor der man bor, eller møtes til en prat med andre i et kontorfellesskap, i stedet for å pendle til byen hver eneste dag?