Illustrasjonsbilde for German-Norwegian Energy Dialogue. Foto

Flytende havvind: Kostnadsreduksjon gjennom prosjekter

Tysk Norsk bokmål

Kompetanseoverføring fra bunnfast til flytende havvind, betydningen av storskalaprosjekter og utviklingen av et instrument for norsk-tysk forskningssamarbeid ble diskutert i femte og siste del av German-Norwegian Energy Dialogue Webinar Series 2020 den 26. august.

– Det tekniske potensialet for offshore-vind er 18 ganger det globale elektrisitetsbehovet, fortalte John Olav Tande i sin keynote og viste til fjorårets studie fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Tande er sjefsforsker ved SINTEF Energy Research og leder blant annet også et underprogram innen havvind i European Energy Research Alliance (EERA).

Det største potensialet ligger i Nordsjøen, med et mulighetsrom på 212 GW ifølge en rapport fra BVG Associates på oppdrag for WindEurope.

– Dette er åpenbart svært mye mer havvind enn de 10-15 GW vi har i området i dag. Men hvis utviklingen de siste årene fortsetter i samme tempo, er det fortsatt realistisk. Det skaper mange forretningsmuligheter mellom Norge og Tyskland i Nordsjøen.

Nordsjønett nødvendig

– Hvis man ønsker å bygge ut offshore-vind, må man også utvikle kraftoverføring til havs. Mange har troen på at i framtiden vil kraftoverføring offshore ikke bare være overføring av elektrisitet, men også av rene energibærere som hydrogen, fortalte Tande.

Som en god løsning trakk han frem visjonen fra konsortiet North Sea Wind Power Hub, bestående av blant annet Energinet og Tennet. Dette strømnettet skal transportere hydrogen og elektrisitet mellom europeiske land, med offshore-hubs som knytter kablene sammen.

Regjeringen åpnet nylig for konsesjoner på to områder i Nordsjøen, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Sistnevnte fungerer både for flytende og bunnfaste turbiner.

– Vindparken som etter hvert utvikles her kommer sannsynligvis ikke bare til å kobles til Norges fastland, men også til oljefelt og naboland som Tyskland. Det kan være starten på utbyggingen av et offshore strømnett.

Storskalaprosjekter for kostnadsreduksjon

– På de beste lokasjonene kan bunnfast vind bygges uten subsidier i dag, men flytende er fortsatt for dyrt. Når man faktisk bygger flytende vindparker og får en industri med en leverandørkjede opp på beina, reduseres kostnadene dramatisk, fortalte Tande.

Dette ble støttet av Holger Matthiesen, Head of Development, Offshore Wind Continental Europe, Scandinavia and Baltics, i RWE Renewables International GmbH.

– Oppskriften på suksess er prosjekter, prosjekter, prosjekter – det er bare dette som fører til at teknologien utvikles og at kostnadene dermed går ned.

RWE drifter vindparken Arkona i Østersjøen, hvor Equinor er medeier. Flere paneldeltakere trakk frem dette prosjektet som et godt eksempel på et vellykket norsk-tysk samarbeid.

– Det handler om matchende teknologi og prosesser, men jeg tror også at det handler om interkulturelle likheter og tillit. Man burde også ha lik tilnærming til risikohåndtering og prosjektledelse i storskala infrastrukturprosjekter, fortalte Matthiesen om sin erfaring fra samarbeidet.

Norsk-tysk samarbeid

Aibel, en norsk totalleverandør og konseptutvikler for offshoreindustrien, sikret sin første kontrakt i Tyskland tilbake i 2011. Lars Henrik Hosøy leder bedriftens havvindsatsing og fortalte litt om deres erfaringer med å være med i de tidlige stadier av næringen.

– I starten eksisterte det et behov for å videreutvikle reguleringer og standarder for vindprosjekter til havs. Vi deltok derfor i en del prosjektgrupper sammen med andre stakeholdere.

Ifølge Hosøy har Aibel utbytte av dette tidlige arbeidet i sine pågående prosjekter. I fjor landet de en stor kontrakt sammen med Keppel FELS på Tennets «Dolwin 5»-prosjekt, som omfatter levering av HVDC-plattform på tysk sokkel med tilhørende omformerstasjon på land.

Jan Rispens, administrerende direktør i Renewable Energy Hamburg Cluster Agency, fortalte at klyngen jobber mye med internasjonalisering og matchmaking for sine 200 medlemmer.

– De siste ti årene har vi hatt mye kontakt med norske selskaper og flere av dem som er aktive i det tyske markedet er del av nettverket vårt.

Rispens har observert en dreining mot havvind blant sine medlemmer de siste årene. På spørsmål om hvor han ser tyske selskaper bidra innen flytende havvind, trakk han fram kompetanseoverføring.

– Jeg tror det er essensielt at vi ikke gjenoppfinner hjulet for flytende vindparker, men heller bruker all den erfaringen vi har samlet fra bunnfaste vindprosjekter, både når det gjelder teknologi, drift, vedlikehold og digitalisering.

Norwep er en del av det norske virkemiddelapparatet for eksport og fungerer som katalysator mellom norsk energibransje og internasjonale aktører.

– Havvind er et veldig bra område for norsk-tysk samarbeid. Jeg tror de felles erfaringer man har gjort seg fra Arkona kommer til å gi utslag i fremtidige samarbeidsprosjekter, fortalte Lars Engelmann, Energy Advisor i organisasjonen.    

Ønsker forskningsinstrument på tvers av grensene

Matthiesen etterlyste en struktur som tilrettelegger for samarbeid på tvers av grenser.

– Vi observerer forskningsaktiviteter i ulike land som forsøker å finne ut av det samme. Derfor kan det kanskje være mer nyttig å forsøke å utvikle et europeisk rammeverk som sørger for at resultatene er tilgjengelig for hele industrien.

Her trakk Tande frem EERA, hvor 50 organisasjoner fra Europa jobber sammen nettopp med dette formålet.

– Men dette er enklere sagt enn gjort fordi alle har en egeninteresse. Hvis et land eller selskap utvikler en løsning, ønsker man gjerne å beholde den konkurransefordelen. Uten stimuli fra EU-kommisjonen og Europas regjeringer er det vanskelig å faktisk få til denne typen samarbeid.

– Jeg tror at forskningsprosjekter mellom Norge og Tyskland kunne ha fungert hvis det fantes et instrument mellom regjeringene som fasiliterte dette. Jeg ønsker gjerne å se det bli utviklet.  

Interessert i å vite hva som ble diskutert i de andre webinarene? Her kan du lese referater:

27.05.20 Covid-19 Impact on the European Power Sector

05.06.20 European Green Deal and the Covid-19 Recovery Plan

10.06.20 Achieving Net-Zero Emissions in European Industry by 2050

19.08.20 Ramping up CCS in European Industry

Opptak fra alle webinarene er også tilgjengelig på vår hjemmeside.